Han så hjembyen bli ødelagt av piller. Nå leder han rettssaken mot selskapene som hektet USA.
WEST VIRGINIA (Aftenposten): Farmasiindustrien har tjent hundrevis av milliarder på pilleavhengige amerikanere. Kostnadene har vært enorme. Nå vil lokalsamfunn over hele USA ha pengene tilbake.
Det var de merkelige dødsfallene som først fanget oppmerksomheten til politisjef JP Stevens. Han fant de døde knelende foran toalettet. Hodet hvilte på kanten. De fleste var kvalt.
Først noen få. Så flere og flere. Noen hadde sprøytenålen i armen. Andre hadde tatt piller. De var unge, nesten alle under 30.
– Det finnes ikke noen delikat måte å beskrive det på. Det var brutalt. Og det var da vi skjønte at noe virkelig var galt. Men vi skjønte ikke hele omfanget, sier Stevens.
Han er politisjef i den vesle byen Rainelle, sørøst i West Virginia. Det bor bare 1800 mennesker her på dette avsidesliggende vesle tettstedet, langt oppe i Appalachiafjellene. Likevel hadde Rainelle inntil nylig hele fem apoteker.
Politisjefen visste at det fantes leger i byen som var korrupte. Han visste også at de fem apotekene skodde seg på å selge smertestillende piller. Men Stevens var ikke klar over omfanget. Ingen var det.
Det var først etter flere år – og etter over 200 dødsfall – at politisjefen fikk vite at apotekene i Rainelle hadde solgt over 5,2 millioner sterkt avhengighetsskapende opioidepiller over en periode på fem år.
Hevneren fra Huntington
Tror du de visste hva de gjorde?
– Ja.
Tror du de gjorde folk avhengige med overlegg?
– Ja.
Advokat Paul Ferrell smiler svakt, men det rykker i munnvikene. Han er rasende.
Vi sitter på Ferrells kontor i Huntingon, den lille byen som noen kaller «ground zero» i opioid-epidemien. For to år siden satte de en dyster rekord her med et rush av 28 overdoser på fire timer. To personer døde. Byen er omtrent på størrelse med Skien, med cirka 50.000 innbyggere.
Allerede på vei inn til sentrum ser du effekten av narkobølgen. Brukere sjangler langs veien, eller sitter apatisk utenfor forfalne hus og gjenspikrede butikklokaler. Noen få kvartaler unna advokatkontoret står narkomane i kø foran et suppekjøkken. På andre siden av gaten ligger en spesialklinikk for barn født med opioider i blodet.
Her er grunnen til Ferrells raseri: bølgen av narkoavhengighet i hjembyen hans ble ikke skapt av kriminelle karteller, men av noen av USAs største og rikeste selskaper. Farmasiindustrien sendte millioner av sterkt avhengighetsskapende piller til Huntington, og apotekene solgte dem.
For to år siden bestemte advokaten seg for at nok var nok. Noen måtte slå tilbake.
– Jeg liker ikke bøller, sier Ferrell. Han sitter bak pulten sin i en blå trenings-T-skjorte og shorts.
– Jeg følte at samfunnet mitt hadde blitt utnyttet. Og jeg vet hvordan jeg kan gjøre noe med det.
Ferrell bestemte seg for å ta opp kampen mot farmasiindustrien. Han saksøkte distributørene som har sendt hundrevis av millioner av piller til regionen. Snart sluttet andre lokalsamfunn seg til søksmålet. Klientlisten vokste utover delstatens grenser. Nå leder han et av USAs største massesøksmål noensinne. Han har to av landets mest drevne jurister, som sto bak søksmålet mot «Big Tobacco», ved sin side.
Sammen leder de en hær av flere hundre advokater.
– I dag er det 1200 lokalsamfunn i søksmålet, sier Ferrell.
– Og jeg representerer 500 av dem.
De har fått skylden for hundretusener av dødsfall. Nå stanser produsenten markedsføring av omstridt pille – etter 22 år.
Den hemmelige listen som startet det hele
Ferrell og resten av USA fikk først vite omfanget av pilleflommen i 2015, da en gravejournalist i West Virginia Gazette tvang frem statistikken gjennom en innsynsbegjæring.
Journalist Eric Eyre vant Pulitzerpris for reportasjene som viste at farmasiselskapene hadde sendt 780 millioner opioidepiller til West Virginia over en periode på seks år. Eyres verste eksempel var byen Kermit med 392 innbyggere. Der solgte et enkelt apotek 7 millioner piller på to år.
– Den statlige databasen over hvor mye piller som var sendt hit, var unntatt offentlighet. Da Eyre fikk tak i den, ble det en aha-opplevelse for oss, sier Farrell.
– Vi visste sykdommen var der, og vi hadde sett den ytre manifestasjonen i form av alle overdosene. Men vi visste ikke hvor hardt vi var infisert før da. Jeg ble sint og opprørt.
Farmasiindustrien som har produsert og solgt sterkt avhengighetsskapende piller med opioider, har fire aktører:
- Produsentene som lager pillene. Den mest kjente er Purdue Pharma, som var først ute med å lansere OxyContin, pillene som startet det hele.
- Distributørene. Det finnes tre kjempeselskaper som distribuerer legemidler i USA. Det største av dem, McKesson, er nummer seks på listen over Fortune 500-selskaper. De store apotekkjedene har sine egne distributørselskaper.
- Apotekene. Det finnes store og små apotekkjeder, og uavhengige apoteker. Særlig de siste har vært sterkt deltagende i narkobølgen i West Virginia.
- Legene. Slepphendte og korrupte leger har rundhåndet delt ut resepter, ofte mot kontantbetaling.
Det er distributørleddet Ferrell først og fremst går etter i søksmålet sitt nå. De skulle egentlig fungere som en kontrollinstans – en forsikring mot at de andre i kjeden fungerte som pillepushere, forklarer Ferrell. I stedet ble det motsatt.
Advokaten sitter nå på hele databasen som viser hvordan bransjen har operert.
– Fortsatt er mye av innholdet hemmelig, men jeg har all informasjonen. Jeg vet hva de har drevet med. Og når USA får vite det, kommer det til å bli et gigantisk sjokk. For det er ikke bare her i West Virginia de har holdt på med dette. De har gjort det over hele landet, sier Farrell.
Han mener tallene også vil avdekke at en betydelig andel av befolkningen er pilleavhengig.
– Hvor blir de ellers av? Pillene forsvinner ikke. Noen tar dem, sier Farrell.
I dette området valgte de Obama. Så stemte de frem Trump. Nå kan de snu USA på hodet igjen.
Når død blir rutine
Politisjef Stevens har personlig rykket ut i forbindelse med hvert eneste dødsfall. Det har vært over 200 av dem nå, i politidistriktet som omfatter omkring 10.000 mennesker. Det er blitt en travel rutine for ham og resten av politifolkene, for ambulansefolkene, for brannvesenet. For rettsmedisineren og begravelsesagenten.
– Du hardner til det. Det er blitt en vane, sier Stevens.
Vi kjører opp til en liten ambulansestasjon i tettstedet Quinnwood. Ekteparet Katie og Mike Redden er på vei til morgenskiftet. Katie har en sekspakning med Cola i den ene hånden – det gjelder å holde seg våken. Dette bitte lille stedet med noen hundre innbyggere har fire ambulanser og tre personer på vakt døgnet rundt.
– Det er travle dager. Minst halvparten av utrykningene våre er narkotikarelatert, enten opioider eller meth. I tillegg er det mange som later som de er syke for å få flere piller, sier Katie.
Dette koster penger. Mye penger. Tilbake på kontoret viser politisjef Stevens frem tykke mapper med utskrifter over alle utrykninger, overdoser, og innbrudd, sirlig sortert med gule merkelapper. De er akkurat ferdig med å samle sammen informasjonen som skal oversendes til advokatene som bevismateriale.
En sak for historiebøkene
Det rettslige opioide-oppgjøret er samlet i én rettssak – en såkalt mass tort. En dommer i Cleveland, Ohio, ble utnevnt til å lede oppgjøret, og Farrell og de to andre advokatene ble utpekt til å føre saken på vegne av alle anklagerne.
– Vi er i forhandlinger om erstatning og jeg håper de vil føre frem. Dersom saken kommer for retten, vil det sannsynligvis skje neste vår, sier Farrell.
Motparten vil sikre seg at det ikke kommer flere søksmål. I mange tidligere rettssaker er det allerede inngått forlik. President Donald Trump signaliserte i august at det også er mulig at de føderale myndighetene vil saksøke.
Bransjen har kjempet mot, både i rettssalene og i korridorene, med høyt betalte lobbyister. Trumps første kandidat til å lede arbeidet mot narkotika – en såkalt drug tsar – ble avslørt i siste liten som en som hadde støttet et lovforslag som skulle gi bransjen friere tøyler. Nå har kongressen begynt å reagere og har ny lovgiving på trappene.
– Det er bra, men det er for sent, sier Farrell.
– Noen bør bli sendt i fengsel for dette.
Eldre lever i frykt
Politisjef JP Stevens styrer politibilen oppover en smal svingete vei mot et bitte lite sted kalt Marfrance. Morgentåken henger fortsatt tett over de grønnkledte åsene. Snart åpenbarer det seg en liten landsby av forfalne husvogner og små skur. Her er det de aller verste holder til, ifølge politisjefen.
– Legg merke til at ingen møter blikket ditt, sier Stevens og peker på et par unge karer som holder på å rote med en firehjuling.
Han lar politibilen gli sakte mellom husene. De kjenner ham her. Det er her politiet kommer når et hus er blitt utsatt for et brekk, eller en pensjonist er blitt ranet.
– De gamle er blitt redde. Noen steder tør de knapt å gå ut, sier han.
Stevens forteller at det var i 2010 at det virkelig tok av i Rainelle, Marfrance, Rupert og de andre småstedene han har i distriktet sitt. De som ikke fikk tak i piller gikk videre på heroin, og senere på det syntetiske stoffet fentanyl. Folk begynte å komme langveis fra for å kjøpe piller og dop. West Virginia ble et åpent narkosupermarked.
I kjølvannet er det blitt mer og mer innbrudd og tyverier. Desperate narkomane trenger seg inn i tomme boliger og stripper dem for kobber, forteller Chief Stevens.
– De tar alt. Rørene i veggen. Ledninger. Det er helt vilt.
72.000 amerikanere døde av overdose i fjor. Nå vil Trump saksøke pilleprodusenter.
Apoteker og begravelsesbyrå
De to mest velholdte og prangende byggene i Rainelle er et stort apotek og et begravelsesbyrå. Fire apoteker holder fortsatt til her. Det femte er nedlagt – eieren har tatt med seg businessen til et annet sted.
JP Stevens stopper utenfor et tomt lokale i hovedgaten. Her pleide en av de mest notoriske legene å holde til. Ved siden av de døde fant de ofte pilleesker med navnet hans.
– Vi sto her utenfor og fulgte med. Til slutt klarte vi å få stengt legekontoret hans, forteller Stevens.
På andre siden av gaten ligger Wallace & Wallace begravelsesbyrå. Idet vi snur oss, kommer en sykebil ulende forbi.
– Der har du hele historien. Korrupt lege, sykebil, begravelsesagent. De er travle der borte. De har ofte syv-åtte døde liggende samtidig, sier Stevens sardonisk.
Litt bortenfor ligger en jernvarehandel. Der sitter Ron og Sheryl Welsh foran inngangsdøren i hver sin stol ved siden av et skilt der det står «Vil lidelsen ta slutt?». De tilbyr frelse og brosjyrer. På spørsmål om hvorfor lokalsamfunnet er så hardt rammet, blar Ron opp i bibelen.
– Det står at det skal være mye lidelse og kaos i den siste tiden. Folk her mangler håp, sier han.
Så leser han et bibelvers.
En hillbilly venter på den store jackpoten
– Her i West Virginia er vi tøffere enn de fleste, sier Farrell.
Han har allerede et stort massesøksmål bak seg, for et gynekologisk underlivsimplantat som påførte pasientene smerter og permanente skader. På kontorveggen har han en tavle med hilsener fra kvinnene han representerte.
– Jeg er egentlig en hillbilly-advokat. En fyr som løper etter ambulanser, sier Farrell.
Han vokste opp her i West Virginia. Han kjenner de som dør, foreldrene deres, vennene deres.
– Du kan bli en ekstremt rik mann om kort tid, dersom dette går bra. Hva skal dere bruke pengene til?
– Tre ting. Spre informasjon. Begrense epidemien. Og behandle denne fortapte generasjonen, sier Farrell.
– Også vil jeg at farmasiselskapene skal få føle hvilken skade de har gjort på samfunnet mitt. Jeg vil knuse dem.
Christina Pletten er Aftenpostens korrespondent i USA. Kom gjerne med innspill til saker eller ting du har lyst å lese mer om. Følg henne på Facebook her.
