Høringssvar fra NTNU Samfunnsøkonomisk Institutt

Knut Anton Mork
Institutt for samfunnsøkonomi
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Det kongelige Finansdepartement Avdeling for formuesforvaltning

Høringssvar om energiaksjer i SPU

Undertegnede er ansatt ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for samfunnsøkonomi, som er blitt kontaktet som høringsinstans. Dette instituttet har ingen tradisjon for å avgi institusjonelle høringsuttalelser, men oppmuntrer de enkelte ansatte til å gjøre det på individuell basis når det måtte være aktuelt. Jeg benytter meg gjerne av denne muligheten.

Jeg vil gjerne uttrykke min støtte til Norges Banks forslag om å ta olje- og gassaksjer ut av SPUs referanseindeks. Min begrunnelse ligger på to plan.

På ett plan dreier dette seg om noe så enkelt som hvor eksponert den norske stat skal være i olje- og gassektoren. Staten er i dag eneeier av Petoro og majoritetseier i Statoil. I tillegg mottar staten som skatt 78% av overskuddet av alle investoreide oljeselskaps olje- og gassutvinning på norsk sokkel. Statens netto kontantstrøm fra olje- og gassvirksomheten kommer i all hovedsak fra disse tre kildene. Dette gjør staten allerede i utgangspunktet tungt eksponert mot oljeselskapenes inntjening. Det er selvfølgelig den samme inntjeninga som legger hovedgrunnlaget for de samme selskapenes aksjekurs.

I tidligere debatt om SPUs investering i olje- og gassaksjer er problemstillinga ofte blitt framstilt som hvorvidt statens eksponering mot oljeprisrisiko kan dempes ved å ikke holde (eller shorte) olje- og gassaksjer. Dette spørsmålet er så like ofte blitt besvart negativt fordi korrelasjonen mellom oljepris og kursen på olje- og gassaksjer er svak. Dette er imidlertid feil problemstilling. Et mer relevant spørsmål ville dreie seg om korrelasjonen mellom kursen på olje- og gassaksjer og statens netto kontantstrøm fra olje- og gassvirksomheten. Som nevnt er denne en direkte funksjon av olje- og gasselskapenes inntjening, ikke av oljeprisen i og for seg. Jeg mener derfor at tidligere beslutninger om SPUs investering i olje- og gasselskaper er blitt tatt på feil grunnlag.

På et dypere plan dreier dette seg om noe mer grunnleggende, nemlig om sammensetningen av Norges nasjonalformue. Denne er blitt framstilt som, litt forenklet uttrykt, bestående av fire deler:

• Nåverdien av framtidig arbeidsinnsats
• Realkapital
• Olje og gass «under bakken»
• Finanskapital, SPU og annet statlig aksjeinnehav.

Etter som olje og gass utvinnes, omplasseres de relevante delene av denne kapitalen til finanskapital. Denne omdanningsprosessen gir mulighet til å diversifisere bort den betydelige konsentrasjonsrisikoen som nasjonen i utgangspunktet sitter med gjennom sitt kollektive eierskap av uutnyttede naturressurser. I den grad SPU investeres i olje- og gassaksjer, blir imidlertid noe av denne muligheten forsømt.