Tillitsledelse
– har vi en bedre fremtid?

Organisering og ledelse av spesialisthelsetjenesten griper direkte inn i overlegenes hverdag. New Public Management (NPM) (og den med­følgende markedstenkningen) er et skjellsord hos legene, og vi øyner et håp når noen tar til orde for en ny ledelsesfilosofi. Aps leder Jonas Gahr Støre ble intervjuet om «tillitsledelse» av OVERLEGEN for et år siden. Det er ikke ­meningen at han skal få klippekort i bladet, men det har vært umulig å få noen fra BI; NHH eller universitet­ene til å skrive om dette. Vi ber derfor Støre om å utdype.

Arbeidslivets regler

Støre kommenterer våre vanskelig­heter med å få noen fra institusjonene som står for det aller meste av leder­utdanning her i landet med at dette åpenbart er et hull i pensum. Det er en svakhet at ledere i arbeidslivet gjennom sin utdanning får så liten innføring i spillereglene i den norske modellen. De må vite hva en hovedavtale er, og hva en tariffavtale er, og hva trepartssamarbeidet står for. Hvordan ellers kan de utvikle virksomhetene?

Vi har en stor offentlig sektor sier Støre, og den skal vi være stolt av. ­Dette er jo et nordisk og europeisk fenomen, og det har vist seg meget økonomisk gunstig, rett og slett en konkurransedyktig måte å organisere blant annet helse, omsorg og utdanning på. Men innen denne sektoren, feks. helsevesenet, NAV, politi og skole har det de siste 20-30 årene kommet alt for mye markedstenkning. Intensjonene har vært gode, og det kunne vært bra dersom målene stemte med insentivene. Men altfor ofte oppleves det at målene som er stilt opp, ikke stemmer med hverdagen. Dette skyldes jo ofte at erfaringen til folk ikke har vært lagt til grunn for utarbeiding av målene.

Det som skaper resultater er at de ansatte, også i offentlige virksomheter som sykehus, får utnytte sitt potensiale, brukt sin erfaring. Vi må erkjenne at oppgavene som skal løses, enten det handler om behandling av en pasient med sammensatte helseproblemer, eller møte med en person som skal hjelpes tilbake i arbeid, er det ikke A4. Det er ikke noe vi kan løse med stykkpris som i et marked. Derfor må vi sette færre, mer treffsikre og konkrete mål, og disse blir man målt på. Denne tilnærmingen er i større grad basert på tillit, og dette gir ofte gode resultater, samt at man blir anerkjent og sett.

«Regjering og Storting må være klare på formålene: Like­verdighet, respekt og lik tilgang til helsetjenester»

Nei til nye pasientrettigheter

Støre sier at NPM fikk en unaturlig drevet markedsstyring, og er klar på at vi må bort fra denne måten å styre offentlig sektor på. Men det betyr ikke at man kan fjerne mål for hva som skal oppnås. Sykehusbudsjettene er meget store, og det er skattebetalernes penger. Det forplikter. Regjering og Storting må være klare på formålene: Like­verdighet, respekt og lik tilgang til helsetjenester. Samtidig må politikerne være mye mer tilbakeholdne med å vedta stadig nye pasientrettigheter. Slike rettigheter har en klar tendens til å bidra til mer rapportering og kontroll og utfylling av skjemaer. Dette tar arbeidstid fra overlegene og andre i sykehusene, tid de skulle brukt til å behandle pasientene. Støre har hørt om situasjoner der sykehusansatte møter pasienter med advokat. Samtidig er det slik at det med Ap i regjering ikke blir slutt på ISF, innsatsstyrt ­finansiering og erstatte dette med kun rammefinansiering. Dette er jo noe venstrepartiene ønsker seg, men Støre mener man heller må finne en bedre balanse. Rammefinansieringen må styrkes, og innenfor noen områder, som psykisk helsevern, rus og fødsels­omsorg, bør ISF fjernes helt.

100 dagers plan

En ny tilnærming til ledelse i ­offentlig sektor egner seg ikke til å lage en enkel programerklæring. Dette er noe som må utarbeides sammen med partene. Sykehusene har sine veletablerte organi­sasjoner, og sammen med disse kan en ny regjering sette i gang med å jobbe frem tiltak. En plan for slik gjennomgang kan komme i løpet av 100 dager, så skal man ta seg den tiden som trengs, sektor etter sektor.

Han er imidlertid meget tydelig på at en slik gjennomgang og en ny ledelsesmodell ikke må føre til at man får redusert aktivitet og økende ventelister.

Mer spesialiserte sykehustjenester

Støre opplever at sykehusene blir mer og mer spesialiserte og kompliserte, og kan oppnå bedre resultater på stadig nye områder. Men dette gir også større risiko, og det må være en sikkerhet for de som jobber i sektoren, at samfunnet har tillit til at de løser disse oppdragene, og som dermed har ansvaret. Samtidig må vi aldri glemme at målet for helsepolitikken må være å bidra til at folk i størst mulig grad får helsehjelp før sykehus blir nødvendig. Vi må alltid ha politikk for styrket folkehelse som prioritet. Et annet område som roper etter reform og endring, er å få til et bedre samspill mellom tjenestene i kommune og stat, slik at pasientene ikke faller mellom stolene. Her trekker han spesielt frem at han er veldig urolig for fastlegeordningen. Han mener man ser både en rekrutteringskrise og en avgangskrise. Her må det tas grep som monner innen kort tid.