Sigma 85mm F1.4 EX DG HSM

Are Thunes Samsonsen

Publisert 16. mai 2011

Innledning og spesifikasjoner

En lyssterk og forholdsvis kort tele er også kjent som et portrettobjektiv. Brennviddeomfanget vi snakker om varierer etter smak og behag, men for fullformat menes som oftes noe mellom 60 og 150 mm, og aller vanligst er 70-90 mm. Dette fordi en moderat tele oftest vil gi det mest naturlige perspektivet og gjengi ansikter uten å forstyrre proporsjonene i særlig grad. Lysstyrken er på sin side viktig for at man skal kunne få bakgrunnen ut av fokus og på den måten skille hovedmotivet fra bakgrunnen.

Ofte kan et makroobjektiv gjøre dobbel tjeneste og også fungere som et akseptabelt portrettobjektiv, men disse er oftest litt i lengste laget for manges smak, og er i tillegg som oftest begrenset til blender f/2.8 eller der omkring. Da er det mange som tyr til en 85 mm tele, som er midt i brennviddesmørøyet og finnes i svært lyssterke utgaver. Men det koster. I denne testen skal vi ta for oss Sigmas 85mm med blender f/1.4, tilsynelatende et objektiv som tilbyr mye for pengene. Men hvor mye?

Spesifikasjonene på objektivet er som følger:

• Brennvidde: 85 mm
•       Tilsvarer 128 mm (i fullformat) på Nikon, Sony og Pentax APS-C
•       Tilsvarer 136 mm (i fullformat) på Canon APS-C
•       Tilsvarer 110 mm (i fullformat) på Canon APS-H
• Filterdiameter: 77 mm
• Nærfokusgrense: 85 cm
• Makroforhold: 1:8.6
• Største blender: f/1.4
• Minste blender:  f/16
• Dybdeskarphet på f/1.4: 7,6 mm på fullformat ved nærgrensen
•                         på f/2.0: 10,8 mm på fullformat ved nærgrensen
•                         på f/2.8: 15,3 mm på fullformat ved nærgrensen
•                         på f/4.0: 21,6 mm på fullformat ved nærgrensen
•                         på f/5.6: 30,6 mm på fullformat ved nærgrensen
•                         på f/8.0: 43,2 mm på fullformat ved nærgrensen
•                         på f/11: 61,2 mm på fullformat ved nærgrensen
•                         på f/16: 86,6 mm på fullformat ved nærgrensen
• Funksjoner: Stillegående fokusmotor
• Medfølgende: Solblender (tulipantype med bajonettfatning)
• Lengde: 87,6 mm (ca 194 mm med APS-C-solblender påmontert, ca 159 mm med solblender for fullformat)
• Diameter: 84,7 mm
• Vekt: 730 gram (838 gram med deksler og solblender)
• Pris: Ca kr 6800-7600, avhengig av butikk
• Tilgjengelig for: Nikon, Canon, Sony A, Pentax, Sigma

Med på kjøpet får man foruten selve objektivet en veske å ha objektivet i, lokk i begge ender, samt en solblender for bruk på fullformat, samt en forlengelse av den til bruk på crop-kameraer.

Sigma er et merke som overlever på å være billigere enn merkeprodusentene, eller tilby ting som bare de har, og dermed så er det en del Sigma-produkter som på byggekvalitet ikke kan måle seg med merkeprodusentenes egne objektiver. Likevel, dette har begynt å endre seg noe i det siste, og er dessuten også prisavhengig. Sigmas helt billigeste objektiver er nok bygget deretter, men når man kommer opp i noen tusenlapper er byggekvaliteten helt grei, og det ser også ut til å gjelde Sigma 85mm F1.4 EX DG HSM. Det er riktignok et stykke igjen til Canon eller Nikons egne tilsvarende objektiver, men tar man middels godt vare på tingene sine, skal man få mange års fotoglede ut av dette objektivet.

Dagens testobjektiv er nok imidlertid litt mindre påkostet enn tilsvarende fra andre produsenter. Her finnes ingen værtetning i fatningen, og det er brukt mye plast i konstruksjonen. Sistnevnte er imidlertid ikke nødvendigvis noe problem. Plast kan være solid nok det, og gudene skal vite at objektivet så absolutt er tungt nok som det er.

Sigma 85mm f/1.4 EX DG HSM oppleves som betydelig mindre enn Canon EF 85mm f/1.2L USM II, men det er ikke så fryktelig forskjellig i størrelsen når man ser dem side ved side. Opplevelsen skyldes nok Canon-objektivets noe særegne utforming, i all hovedsak. Nedenfor kan du sammenligne størrelsene, både med og uten solblendere.

Et objektiv av denne typen er nødvendigvis for de spesielt interesserte. Ofte vil slike objektiver kun benyttes til portretter, og da svært ofte i studio, hvor man har full kontroll over lyssettingen. Likevel er den medfølgende solblenderen praktisk å ha, for et frontelement av denne dimensjonen vil kunne samle en del uønskede reflekser. Setter du objektivet på et crop-kamera og samtidig benytter solblenderen med forlengelse, blir det ikke akkurat småsaker av det. Nedefor ser du hele sulamitten påmontert et Canon EOS 450D.

Objektivets balanse er god, selv om det ikke ser slik ut med den store solblenderen påmontert. Det er tungt, men ikke spesielt langt, så tyngdepunktet blir ikke liggende langt fra grepet. Det er bra, for i enkelte portrettsituasjoner må man nødvendigvis håndholde objektiv og kamera for å få bildene man ønsker.

Objektivets eneste knapp sitter på siden, og veksler mellom autofokus og manuell fokus. Den er plassert lett tilgjengelig med tommelen, og selv om den er forholdsvis liten er den stor nok til at det ikke er fare for å glippe den, med mindre man har forfrosne fingre.

Fokusringen er bred og godt profilert med sitt gummierte grep, og fungerer fint etter hensikten. Objektivet har intern fokus, og når det fokuserer vil verken frontelementet rotere eller objektivets lengde endre seg. Autofokusen kan for øvrig enkelt overstyres ved å dreie på fokusringen, selv om bryteren ikke er satt i manuellfokus-posisjon, og også dette er akkurat som vi ønsker oss. Dreiedistansen fra uendelig til nærgrensen eller omvendt er imidlertid bittelitt over 90 grader, altså forholdvis kort, noe som kan gjøre det vanskelig å manuelt stille fokus nøyaktig nok. Blant annet for videoopptak kan dette bli et problem.

Fokusdistansen angis i et lite vindu, og her er også dybdeskarphetsmerker for f/16. Det er ingen fokusangivelse for IR-foto, men det er heller ikke å forvente, siden slikt er blitt temmelig sjelden i våre dager.

Alt i alt har Sigma gjort det meste riktig når det gjelder praktisk bruk av dette objektivet, uten at det er så påkostet at prisen dobles. Det vil neppe tåle like mye juling og fysisk mishandling som andre og dyrere objektiver, men det er det heller ikke alle potensielle kjøpere som har behov for.

OPTISK: Skarphet

Skarpheten er alt tatt i betraktning ganske fin. Det er riktignok småbløtt på de største blenderne, spesielt i hjørnene, men ikke i nærheten av problematisk nivå.

Nedenfor kan du se utsnitt av MTF-grafer fra flere lignende objektiver, ved å føre muspilen over objektivnavnet over bildet. Bildet vil da endres til å vise grafen til det objektivet.

Sigma 85 mm f/1.4 EX DG HSM / Carl Zeiss Planar T* 85 mm f/1.4 ZE / Carl Zeiss Planar 85 mm f/1.4 ZA

Dessverre er det begrenset hvilke 85mm-objektiver vi har måleresultater fra, men sammenligner vi Sigmas objektiv med de mye dyrere fra Carl Zeiss, kommer faktisk ikke Sigma så fryktelig ille ut. Rett nok er Carl Zeiss-ene betydelig skarpere på sine beste blendere, men på full åpning er distansen ned til Sigma alt annet enn lang.

På bildene nedenfor kan du selv vurdere testobjektivets senterskarphet på alle hele blendere, tatt med både fullformat og crop. Fullformatkameraet i benyttet var et Canon EOS 5D Mark II og cropkameraet var et Canon EOS 50D. Klikk på bildene for å se dem i full størrelse.

Et portrettobjektivs skarphet på lang avstand forteller imidlertid bare så mye av historien. Skal vi få se resten, må vi vurdere detaljgjengivelse på korte avstander, og hvordan bakgrunnen kan settes ut av fokus, og dette gjør vi på neste side.

OPTISK: Dybdeuskarphet og bokeh

For en portrettfotograf er det viktig å kunne skille hovedmotivet - modellen - fra omgivelsene. Ofte er bakgrunnen noe man bare har begrenset kontroll over, og det man da gjør er å bruke en stor blenderåpning slik at dybdeskarpheten blir begrenset og bakgrunnen kan være ute av fokus mens motivet fremdeles er skarpt. Nedenfor ser du noen eksempelbilder på ulike blendere, hvor vi illustrerer poenget med en statue som motiv med Oslos rådhus i bakgrunnen.

Bildene i full størrelse finner du her:

Canon EF 85mm f/1.2L II USM:  f/4.0 - f/2.8 - f/2.0 - f/1.4 - f/1.2
Sigma 85mm F1.4 EX DG HSM: f/4.0 - f/2.8 - f/2.0 - f/1.4

Sigma 85mm F1.4 EX DG HSM på blender f/1.4. Før musen over bildet for å se sammenligningsbilde fra Canon EF 85mm f/1.2L USM II på samme blender.

Sigma 85mm F1.4 EX DG HSM på blender f/2.0. Før musen over bildet for å se sammenligningsbilde fra Canon EF 85mm f/1.2L USM II på samme blender.

Sigma 85mm F1.4 EX DG HSM på blender f/2.8. Før musen over bildet for å se sammenligningsbilde fra Canon EF 85mm f/1.2L USM II på samme blender.

Sigma 85mm F1.4 EX DG HSM på blender f/4.0. Før musen over bildet for å se sammenligningsbilde fra Canon EF 85mm f/1.2L USM II på samme blender.

Sammenlignet med et av de dyreste portrettobjektivene som er å skaffe for oss vanlige dødelige synes vi ikke Sigma gjør det ille her i det hele tatt. Canon-objektivet kan kanskje by på ørlite granne bedre uskarphet i bakgrunnen, men det er så lite at det er godt innenfor våre feilmarginer. Canon-objektivet har riktignok et halvt blendertrinn ekstra å gå på, men forskjellen er likevel temmelig liten, selv om man tar dette med i beregningen.

Nedenfor har vi gjort essensielt den samme sammenligningen men denne gangen har vi ligget på kne i rådhusets blomsterbed. Vi ble heldigvis ikke sett av gartneren, og kan derfor vise dere et sett til med bilder som illustrerer testobjektivets evner til å gjøre bakgrunnen uskarp. Alle dise bildene, både de ovenfor og de nedenfor, ble tatt med et Canon EOS 5D Mark II og vises her ubeskåret og nedskalert for å passe siden.

Bildene i full størrelse finner du her:

Canon EF 85mm f/1.2L II USM:  f/4.0 - f/2.8 - f/2.0 - f/1.4 - f/1.2
Sigma 85mm F1.4 EX DG HSM: f/4.0 - f/2.8 - f/2.0 - f/1.4

Sigma 85mm F1.4 EX DG HSM på blender f/1.4. Før musen over bildet for å se sammenligningsbilde fra Canon EF 85mm f/1.2L USM II på samme blender.

Sigma 85mm F1.4 EX DG HSM på blender f/2.0. Før musen over bildet for å se sammenligningsbilde fra Canon EF 85mm f/1.2L USM II på samme blender.

Sigma 85mm F1.4 EX DG HSM på blender f/2.8. Før musen over bildet for å se sammenligningsbilde fra Canon EF 85mm f/1.2L USM II på samme blender.

Sigma 85mm F1.4 EX DG HSM på blender f/4.0. Før musen over bildet for å se sammenligningsbilde fra Canon EF 85mm f/1.2L USM II på samme blender.

Også her er eksponeringen noe ulik med de to objektivene, men det skyldes skiftende lysforhold og ikke objektivene selv. Akkurat som med bildet av statuen, er det små forskjeller å spore i uskarpheten, men de små forskjellene vi ser går ikke uventet i favør av det tre ganger så dyre Canon-objektivet.

Uskarpheten vi ser på her er også kjent under navnet bokeh, et japansk uttrykk som betyr noe slikt som uskarphetens estetiske kvaliteter, og beskriver en noe vag egenskap om hvor forstyrrende elementer er, når de er ute av fokus i bakgrunnen. Noen objektiver kan ha egenskaper som gjør slike elementer mer forstyrrende enn andre, men i noen typer objektiver er denne egenskapen viktigere enn i andre. Hva portrettobjektiver angår, så er den svært viktig, siden en stor del av ponget med disse er nettopp evnen til å få bakgrunnen ut av fokus. Bokeh er imildertid lettere å vurdere dersom det er lyspunkter som er ute av fokus, og nettopp det ser vi på nedenfor:

Mengden lyspunkter er naturlig nok forskjellig, og er helt og holdent øyeblikksavhengig og ikke noe som skyldes objektivene. Det vi må se på er i stedet hvor forstyrrende formene er, hvorvidt de har mønstre eller er formet på en slik måte at de tiltrekker seg øyet og oppmerksomheten mer enn strengt tatt nødvendig.

Begge objektivene fremviser svært god bokeh, og forskjellene er minimale. De runde flekkene er noe deformerte i kantene av bildet, uansett objektiv, men i det store og hele er de så runde og jevne som vi har noen som helst rett til å forvente. Begge er i aller høyeste grad akseptable for typiske portrettobjektiver, hvor kravene for god bokeh som nevnt er noe høyere enn for andre typer optikk.

OPTISK: Fargefeilbrytning, vignettering og fortegning

Fargefeilbrytning er i de fleste tilfeller enkelt å rette opp i etterbehandling, men det krever arbeid og/eller tid, og alt som kan gjøres i opptaket bør som kjent gjøres i opptaket, så det er klart det beste om fargefeilbrytningen er så lav som mulig i utgangspunktet. Fargefeilbrytning oppstår fordi farger - som egentlig er loys av litt ulike bølgelengder - ikke brytes helt likt i glasset. Dermed vil noen farger være bedre fokusert enn andre, og sluttresultatet blir fargerender rundt enkelte kanter, spesielt i områder med høy kontrast.

Nedenfor ser du målingene av fargefeilbrytning for testobjektivet. Klikk på bildet for å se full størrelse.

Sigma 85 mm f/1.4 EX DG HSM / Carl Zeiss Planar T* 85 mm f/1.4 ZE / Carl Zeiss Planar 85 mm f/1.4 ZA

I våre testbilder har vi ikke sett mye til fargefeilbrytning, noe også målingene fra DIWA Labs tyder på. Faktisk kommer Sigmas portrettobjektiv svært godt ut her, og danker faktisk fullstendig ut det ene objektivet fra Carl Zeiss. Også det andre må se seg slått, om enn ikke like fullstendig utklasset.

Lysavfall i hjørnene, av og til kalt vignettering, er også lett å korrigere i etterkant, og også dette fikses ofte digitalt i kameraet når det behandler JPG-filene. En del speilreflekskameraer har også muligheter for å legge inn profiler for ulike objektiver, slik at kameraet vet nøyaktig hvor mye justering som skal til. Kameraprodusentene konsentrerer seg da naturlig nok om sine egne modeller, så bilder fra tredjepartsoptikk som dette er det sjelden mulig å korrigere direkte i kameraet.

Sigma 85 mm f/1.4 EX DG HSM / Carl Zeiss Planar T* 85 mm f/1.4 ZE / Carl Zeiss Planar 85 mm f/1.4 ZA

Sigmas objektiv mister ikke like mye lys i hjørnene som objektivene fra Carl Zeiss, på full åpning, men det tar ikke lange tiden før Sigma'n forbigås av begge de tyske storhetene, og på nesten alle andre blendere enn 1.4 (og i ett tilfelle 2.0) er Zeiss-ene betydelig bedre enn Sigmas bidrag. Det er imidlertid viktig å påpeke at Sigmas objektiv på alle blendere er godt innenfor marginene for å kunne kalles svært bra på dette omrpådet, selv om objektivene fra Carl Zeiss på de fleste blendere er betydelig bedre. Dette viser bare hvor suveren optikk Carl Zeiss kan lage, og ikke at Sigma nødvendigvis er dårlig.

Fortegning er noe som er langt mer vanlig i zoomoptikk enn i objektiver med fast brennvidde, som dagens testobjektiv, og resultatene er her så bra over hele linja at det som er av fortegning knapt vil være synlig. Ikke noe å bry seg om, med andre ord.

Sigma 85 mm f/1.4 EX DG HSM / Carl Zeiss Planar T* 85 mm f/1.4 ZE / Carl Zeiss Planar 85 mm f/1.4 ZA

Sigma 85mm F1.4 EX DG HSM er ikke spektakulært godt på noe vis, når alt kommer til alt, men det er så absolutt godt. På de fleste områder må det se seg slått av et annet produkt, men sjelden med mye, og sjelden av samme produkt på hvert område. Én ting er det imidlertid aller best på, og det er nettopp det Sigma gjør best: Valuta for pengene. Ingen andre objektiver av samme type og klasse tilbyr det dette objektivet tilbyr, for så lite penger. Joda, du får både billigere, skarpere, mer lyssterke og lettere 85 mm portrettobjektiver, men ingen av dem gir en så balansert pakke som Sigma 85mm F1.4 EX DG HSM gjør, prisen tatt i betraktning.

Som alltid må man vurdere behov, bruksområde og budsjett før man går til innkjøp av dyre saker og ting, og det kan godt hende at et annet portrettobjektiv vil være det beste kjøpet akkurat for deg, men med Sigma 85mm F1.4 EX DG HSM vil de fleste ikke havne spesielt langt unna hva de trenger, og det til en pris som er svært bra i forhold til konkurrentene. Et varp vil vi kanskje ikke kalle dette objektivet, men en "godt kjøp" fortjener det så absolutt fra oss.

Det finnes mange alternativer til dette objektivet, men ingen som tilbyr nøyaktig det samme til en sammenlignbar pris, og Sigma 85mm F1.4 EX DG HSM ser derfor svært gjennomtenkt og velbalansert ut, fra et markedsmessig synspunkt. Det er nettopp dette Sigma lever av, og med Sigma 85mm F1.4 EX DG HSM har de gjort en god jobb, på alle måter. Bedre enn de kanskje er kjent for, faktisk.

Passer for:

• De fleste som skal ha et godt portrettobjektiv for en forholdsvis rimelig penge
• Brukere med begrenset budsjett men som er avhengig av autofokus (er du ikke avhengig av AF, se på Samyang-objektivene, f.eks)
• Brukere som er avhengige av f/1.4 eller bedre, og som derfor ikke vil/kan vurdere f/1.8-objektivene (se nedenfor)

Passer ikke for:

• Brukere med ekstreme krav til byggekvalitet
• Brukere som krever rask autofokus
• Brukere som er avhengig av nøyaktig og presis manuell fokus

Alternativer:

• Samyang 85mm F1.4 Aspherical IF: Med en pris på ca kr 2500,- er dette det klart rimeligste alternativet som er tilgjengelig, men samtidig må man vinke farvel til alt som heter autofokus. Byggekvaliteten skal være bra, men nærgrensen er ikke like bra som hos Sigma heller. Likevel, MÅ du ha en 85 mm på svært begrenset budsjett, kan denne være tingen.
• Carl Zeiss Planar T* 1.4/85: Carl Zeiss sin 85mm er også uten autofokus, men er også sannsynligvis MYE bedre både optisk og mekanisk. Og det må du pent betale for. Syv til ni tusenlapper må du ut med, avhengig av versjon.
• Sony SAL-85F14CZ 85mm F1.4 ZA Planar T*: Er du Sony-bruker har du en annen mulighet, nemlig Sonys egen 85 mm, også den med Zeiss-glass. Med denne får du autofokus, men du må ut med nærmere tolv tusen kroner, altså omtrent det dobbelte av Sigmas pris.
• Nikon AF 85mm f/1.8D: Er du Nikon-bruker med begrenset budsjett, og kan klare deg med f/1.8 i stedet for f/1.4, er dette objektivet muligens et godt alternativ for deg. Kvaliteten er god, og prisen er ikke høyere enn 3000,-, det vil si det halve av Sima-objektivet.
• Canon EF 85mm f/1.8 USM: Også Canon har et objektiv som tilsvarer det ovenfor, og prisen ligger bare en hundrelapp eller to over Nikons versjon. Kan du klare deg med f/1.8 er dette et godt alternativ.
• Nikon AF 85mm f/1.4D IF: Nikon har to 85mm-ere med f/1.4 som største blender, og dette er den eldre av de to variantene. Objektivet er meget godt og koster deretter (litt over 9000,-), men vil ikke gi autofokus på kameraer som ikke har innebygget fokusmotor.
• Nikon AF-S Nikkor 85 mm f/1.4G: Dette er den nyere modellen, og her finner du ikke blenderring, men til gjengjeld kan objektivet tilby stillegående autofokusmotor som vil fungere også på de kameraene som ikke har fokusmotor innebygget. Prisen er temmelig stiv, dvs rundt 12000 kroner.
• Canon EF 85mm f/1.2L USM II: Er Nikons pris stiv, er Canons pris rå. Avhengig av hvor du handler må du ut med 17 til 23 tusenlapper for at dette skal bli ditt. Canons beste 85mm-objektiv kan stille med f/1.2 som største blender og en byggekvalitet i toppklasse, men autofokusen er temmelig treg.