Kjernenaboen
Tidlig om morgenen den 24. februar gikk Russland til krig i Ukraina.
Fire dager etter beordret den russiske presidenten Vladimir Putin atomvåpen-styrkene om å være klare til kamp.
Russlands utenriksminister Sergej Lavrov har sagt at det kan bli atomkrig.
Han advarer om en reell fare for 3. verdenskrig.
I oktober i fjor og i februar i år, fem dager før invasjonen av Ukraina, testet Russland raketter som kan utstyres med atombomber i Barentshavet.
– Alle raketter traff sine mål, noe som bekrefter deres ytelse, skrev Kreml i en uttalelse i februar.
Etterretningstjenesten følger nøye med på de russiske styrkene over grensen fra sitt hovedkvarter på Lutvann.
Informasjonen deres er hemmelig. Her er likevel noe av det vi vet:
De viktigste basene for Russlands sjøforsvar, særlig strategiske atomubåter, ligger på Kolahalvøya.
Russlands strategiske atomubåter i Nordflåten holder til i Gadzjijevo, ti mil fra Norge.
Ved å bruke Google Earth som «spionsatelitt», kan vi få sett deler av hva som befinner seg der.
Som disse tre Deltav-atomubåtene til havn i Gadzjijevo.
Den russiske nordflåten har i dag syv strategiske atomubåter, fem i Delta-klassen og to i Borei-klassen, opplyser Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
Like ved atomubåtene kan man også se Gadzjijevos landbase.
Her oppbevares atomvåpnene gjemt under bakken.
Én som aktivt bruker Google Earth for å følge utbyggingen av de militære anleggene, er Thomas Nilsen i The Independent Barents Observer.
Redaktøren har siden 2017 vært utestengt fra Russland. Begrunnelsen er at han som journalist utgjør en fare for rikets sikkerhet.
– Hvis folk hadde nærmet seg disse anleggene på bakken, ville de blitt skutt. Men via satellittbilder kan vi med imponerende detaljer helt uforstyrret se hvordan det ser ut innenfor piggtrådgjerdene, sier han.
Nordvest for Gadzjijevo ligger Bolshaya Lopatka-basen.
Her kan man uten særlig problemer se to Oscar II-ubåter i havn med en lekter ved siden av som brukes til å laste raketter ombord.
Russlands armé i nord inneholder også bakkestyrker.
Det er også to brigader i Petsjenga-dalen på 3000–5000 soldater hver med stridsvogner, artilleri og luftvernsystemer.
Flyr man over Zapadnaya Litsa-fjorden, kan man se inngangen til én av tunnelene der Russland lagrer atomvåpen.
Ved en flybase i Olenja, 17 mil sør for Gadzjijevo, kan man se over 30 bombefly av typen Tu-22.
Tidligere bilder har vist over 70 bombefly her.
Den viktigste delen er likevel atomubåtene, som denne Delta-ubåten på tur i Barentshavet.
Missilene på de russiske atomubåtene kan treffe mål som er 10.000 kilometer unna.
Det vil si mesteparten av den nordlige halvkule – og det er om de skyter fra basen sin på Kola.
De russiske atomubåtene i Nordflåten har strategiske atomvåpen. Det vil si at de er over ett megatonn og kan utslette byer.
I tillegg finnes det taktiske atomvåpen som kan brukes i mindre mål. De er under 20 kilotonn og har mye kortere rekkevidde.
Ubåten «Yuri Dolgoruky» i Borei-klassen kan også bære strategiske atomvåpen.
Den 170 meter lange atomubåten har plass til 16 Bulava-raketter.
I desember 2009 ble NRK nedringt av forskrekkede folk fra hele Nord-Norge som hadde sett et merkelig lysfenomen på himmelen.
Dette lyset var en russisk Bulava-rakett som ble skutt opp fra Kvitsjøen. Den russiske nordflåten hevdet imidlertid at de ikke hadde skutt opp noen rakett.
Hver av disse rakettene kan bære med seg opptil ti atombomber på mellom 100 og 150 kilotonn hver.
Bomben som ødela Hiroshima under andre verdenskrig, var på 13 kilotonn.
Den russiske Nordflåten er mer enn bare atomubåter.
I tillegg er det et betydelig antall atom- og dieseldrevne ubåter, noen titalls overflatefartøyer av ulik størrelse, deriblant rakettkrysseren «Peter den store» og hangarskipet «Admiral Kuznetsov», som man ser her.
Seniorforsker ved FFI, Kristian Åtland, sier Russland har brukt betydelige ressurser på å modernisere og oppgradere styrkene på Kola.
Særlig de kjernefysiske styrkene.
– Dette har, sammen med den økte øvingsvirksomheten, for lengst begynt å gi konkrete resultater i form av økt operativ evne, sier han.
Ettersom Russlands viktigste baseområde for strategiske ubåter ligger så nærme Norges grense, er Norges geografiske plassering viktig for Nato og ikke minst USA.
Russland er det eneste landet som har flere atomvåpen enn USA.
Norge og Finnmark er en viktig lytte- og varslingspost for USA, sier oberstløytnant ved Forsvarets høyskole (FHS) Tormod Heier.
Særlig nå som atomtrusselen øker som følge av Ukraina-krigen.
– På grunn av jordkrumningen går den korteste banen for de avanserte russiske atomrakettene forbi Finnmarkskysten og over Svalbard på vei til USA, sier han.
I Vardø, tre mil fra Russland, har Norge og USA samarbeidet om radarsystemet Globus siden 1950-tallet.
Russland har lenge vist sin misnøye med den amerikansk-norske etterretningsstasjonen.
I mars 2017 simulerte ni russiske kampfly et angrep mot Vardø. De snudde ikke før de var så nærme at de kunne truffet Globus med raketter.
Under ett år senere, i februar 2018, fløy elleve taktiske bombefly i angrepsprofil mot Vardø og svingte av like utenfor norsk luftrom.
Ved en eventuell krise eller krig med Russland vil Norge være avhengig av Nato og USA for å kunne forsvare seg.
Derfor samarbeider Norge gjerne med amerikanske styrker. Samtidig ønsker man ikke å provosere naboen Russland mer enn nødvendig.
Heier mener også at Norges rolle som stabilisator i nord er underkommunisert.
Da USA ville ha KNM «Fridtjof Nansen» og de andre fregattene med i det amerikanske rakettskjoldet i 2019, sa Norge nei.
– Dette kan bety at norske myndigheter egentlig ønsker å bevare den strategiske balansen i våre egne nærområder, blant annet ved å gi den russiske nordflåten en bedre evne til å overleve et eventuelt førsteangrep fra amerikansk side dersom det blir krig, sier Tormod Heier.
Militære avdelinger og fartøyer fra Kola har de siste månedene vært tungt involvert i Russlands krig mot Ukraina.
Dette gjelder blant annet tre av Nordflåtens største landgangsfartøyer.
Skipet «Pyotr Morgunov» er fortsatt i Svartehavet ved Ukraina.
Selv om deler av Kola-styrkene har deltatt i Ukraina-krigen, tror Iver Neumann ved Fridtjof Nansens Institutt det er usannsynlig at atomubåtene vil bli brukt.
– Hele vitsen med atomvåpen er jo avskrekking. De skal brukes til å sette frykt i den andre part, rett og slett som en trussel, sier Neumann
Atomvåpen har ikke blitt brukt i krig siden USA bombet byene Hiroshima og Nagasaki i Japan i 1945 og rundt 200.000 mennesker ble drept.