– Omdisponer midlene!

– Hva kan vi gjøre for å støtte uavhengig film i Norge, spør en gruppe filmskapere i dette innlegget. De tar til orde for at deler av Nye Veier-midlene omdisponeres til lavbudsjetts spillefilm.

I den siste tiden har det vært et søkelys på de 40 norske filmene som forventes å få distribusjon i Norge i 2011. Det har vært sagt at dette er resultatet av en feilslått politikk og noen argumenterte for at det bør lages færre filmer, men som hver får mer støtte. Men er store budsjetter ensbetydende med høy kvalitet og er det gunstig for bransjen å slå beina under uavhengig film? De siste årene har norsk film opplevd en akselererende grad av kommersialisering og større budsjetter. Men som Kjetil Omberg sa, vil nok publikum regulere en overflod av slike filmer.

Skjevheten som er blitt tydeligere i Norge er mangel på filmer med en stor grad av kunstnerisk frihet og kvalitet. Disse to går nødvendigvis ikke sammen, men det er interessant å merke seg at tre av ti Cannes vinnere på 2000-tallet har budsjetter under 8 millioner kroner. Lønnsomheten er også imponerende, der to av de tre filmene (Tall mangler for Onkel Boonmee) har billettinntekter på til sammen 93 millioner kroner. Flere av Gullbjørn vinnere (Berlin) i samme tidsrom er også filmer med lavere budsjett som har bemerket seg inntektsmessig.


Dette viser at budsjett og kvalitet ikke nødvendigvis henger sammen. Hva kan vi så gjøre for å støtte uavhengig film i Norge?

Støtteordningene gir i dag flere muligheter for støtte til kommersielle filmer, som oftest kommer de veletablerte kommersielle produksjonsselskapene til gode. Hva skjedde med målsetningen om å vinne internasjonale priser og merkevaren norsk film? De innovative og utradisjonelle historiene kommer ikke nødvendigvis fra de etablerte regissørene. Unge talenter har ofte et friskt blikk og en ny stemme i utformingen av en historie til spennende film. Som statistikken viser behøver ikke en god film være ensbetydende med størrelsen på budsjettet. De mindre og uavhengige filmene har gjerne noe ved seg som gjør at de skiller seg ut fra ”normen”. Og slike filmer trenger Norge.

I produksjonen Brev til Kongen fikk Hisham Zaman og produksjonsselskapet Film Farms AS god støtte fra Storyline Studios og Film3, i tillegg til private investorer som trodde på filmen og oss. Utover dette var vi nødt til å be staben om en god del arbeidskreditter. Dette medfører selvsagt å ofre seg økonomisk og mange så seg nødt til å takke nei pga sin personlige økonomi. Dette blir en svært utfordrende utgangspunkt for å lage film.

Med dagens støtteordninger er det veldig vanskelig for talenter (regissører og produsenter) å slippe til med sin første spillefilm. Og med de nye målene vil det bli enda vanskeligere i framtiden, med større budsjetter fordelt på færre filmer. Hvis ikke talentene slipper til på lave budsjetter er sannsynligheten stor for at de aldri slipper til. Dette er derfor en viktig arena for Norges framtidige filmskapere.

Vi foreslår å omdisponere noe av midlene fra talentordningen “Nye veier”, spesifikt det som i dag brukes på novellefilm, til bruk på et lengre format. Her vil unge regissører og produsenter få muligheten til å lage en spillefilm på lavt budsjett, uten nødvendigvis å gå på kompromiss med kvalitet. Istedenfor å ha engasjerte filmskapere på vent hos filminstituttet i flere år, så er dette en fast-track ordning som tør å satse på visjonen til regissøren og produsenten for å gjennomføre filmen, ved å dekke arbeidskreditter for “below-the-line” stab. Tre til fem slike filmer i året som dekker rundt 2 millioner kroner i arbeidskreditter per film er en lav pris å betale for mangfold og kunsterisk frihet.

Samtidig gir dette mening økonomisk da spillefilmen kan oppnå både festival og kinosuksess. Dette er noe dagens ordning med novellefilmer har vanskelig for å oppnå, da formatet sjelden egner seg for festivaler eller kino. Muligens enda viktigere, vil en films suksess styrke selvtilliten til de unge filmskaperne og kan resultere i at vi får frem flere store talenter i film Norge med en unik stemme som gjør seg bemerket også utenfor landets grenser.

 

Alan R. Milligan – Produsent
Bendik Strønstad – Produsent
Marius Soma – Regissør
Michael Axelsson – Regissør
Aleksander Nordaas – Regissør
Shahrukh Kavousi – Regissør
Ravn Wikhaug – Produsent
Jonas Matzow Gulbrandsen – Regissør
Marius Matzow Gulbrandsen – Fotograf
Magne Pettersen – Regissør
Daniel Henriksbø – Produsent

 

2 kommentarer til – Omdisponer midlene!

  1. Enig:-) ! Utrolige ting har blitt gjort på relativt lite budsjett. Noe som mange interessange regissører i utlandet har måtte forholde seg til. Flere av filmene til Wong-Kar Wai er lagd på veldig lavt budsjett, men det føles ikke slik i det hele tatt. Mulighetene ligger i hjertene på skaperne.

  2. Det er flere av oss som har foreslått dette før, blant annet Nikoly Frobenius og undertegnede. Men de vil ikke høre på Instituttet. Er det fordi Filmforbundet er i mot det, da lavere budsjetter selvfølgelig ikke rommer tarifen?!

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

– Omdisponer midlene!

– Hva kan vi gjøre for å støtte uavhengig film i Norge, spør en gruppe filmskapere i dette innlegget. De tar til orde for at deler av Nye Veier-midlene omdisponeres til lavbudsjetts spillefilm.

I den siste tiden har det vært et søkelys på de 40 norske filmene som forventes å få distribusjon i Norge i 2011. Det har vært sagt at dette er resultatet av en feilslått politikk og noen argumenterte for at det bør lages færre filmer, men som hver får mer støtte. Men er store budsjetter ensbetydende med høy kvalitet og er det gunstig for bransjen å slå beina under uavhengig film? De siste årene har norsk film opplevd en akselererende grad av kommersialisering og større budsjetter. Men som Kjetil Omberg sa, vil nok publikum regulere en overflod av slike filmer.

Skjevheten som er blitt tydeligere i Norge er mangel på filmer med en stor grad av kunstnerisk frihet og kvalitet. Disse to går nødvendigvis ikke sammen, men det er interessant å merke seg at tre av ti Cannes vinnere på 2000-tallet har budsjetter under 8 millioner kroner. Lønnsomheten er også imponerende, der to av de tre filmene (Tall mangler for Onkel Boonmee) har billettinntekter på til sammen 93 millioner kroner. Flere av Gullbjørn vinnere (Berlin) i samme tidsrom er også filmer med lavere budsjett som har bemerket seg inntektsmessig.


Dette viser at budsjett og kvalitet ikke nødvendigvis henger sammen. Hva kan vi så gjøre for å støtte uavhengig film i Norge?

Støtteordningene gir i dag flere muligheter for støtte til kommersielle filmer, som oftest kommer de veletablerte kommersielle produksjonsselskapene til gode. Hva skjedde med målsetningen om å vinne internasjonale priser og merkevaren norsk film? De innovative og utradisjonelle historiene kommer ikke nødvendigvis fra de etablerte regissørene. Unge talenter har ofte et friskt blikk og en ny stemme i utformingen av en historie til spennende film. Som statistikken viser behøver ikke en god film være ensbetydende med størrelsen på budsjettet. De mindre og uavhengige filmene har gjerne noe ved seg som gjør at de skiller seg ut fra ”normen”. Og slike filmer trenger Norge.

I produksjonen Brev til Kongen fikk Hisham Zaman og produksjonsselskapet Film Farms AS god støtte fra Storyline Studios og Film3, i tillegg til private investorer som trodde på filmen og oss. Utover dette var vi nødt til å be staben om en god del arbeidskreditter. Dette medfører selvsagt å ofre seg økonomisk og mange så seg nødt til å takke nei pga sin personlige økonomi. Dette blir en svært utfordrende utgangspunkt for å lage film.

Med dagens støtteordninger er det veldig vanskelig for talenter (regissører og produsenter) å slippe til med sin første spillefilm. Og med de nye målene vil det bli enda vanskeligere i framtiden, med større budsjetter fordelt på færre filmer. Hvis ikke talentene slipper til på lave budsjetter er sannsynligheten stor for at de aldri slipper til. Dette er derfor en viktig arena for Norges framtidige filmskapere.

Vi foreslår å omdisponere noe av midlene fra talentordningen “Nye veier”, spesifikt det som i dag brukes på novellefilm, til bruk på et lengre format. Her vil unge regissører og produsenter få muligheten til å lage en spillefilm på lavt budsjett, uten nødvendigvis å gå på kompromiss med kvalitet. Istedenfor å ha engasjerte filmskapere på vent hos filminstituttet i flere år, så er dette en fast-track ordning som tør å satse på visjonen til regissøren og produsenten for å gjennomføre filmen, ved å dekke arbeidskreditter for “below-the-line” stab. Tre til fem slike filmer i året som dekker rundt 2 millioner kroner i arbeidskreditter per film er en lav pris å betale for mangfold og kunsterisk frihet.

Samtidig gir dette mening økonomisk da spillefilmen kan oppnå både festival og kinosuksess. Dette er noe dagens ordning med novellefilmer har vanskelig for å oppnå, da formatet sjelden egner seg for festivaler eller kino. Muligens enda viktigere, vil en films suksess styrke selvtilliten til de unge filmskaperne og kan resultere i at vi får frem flere store talenter i film Norge med en unik stemme som gjør seg bemerket også utenfor landets grenser.

 

Alan R. Milligan – Produsent
Bendik Strønstad – Produsent
Marius Soma – Regissør
Michael Axelsson – Regissør
Aleksander Nordaas – Regissør
Shahrukh Kavousi – Regissør
Ravn Wikhaug – Produsent
Jonas Matzow Gulbrandsen – Regissør
Marius Matzow Gulbrandsen – Fotograf
Magne Pettersen – Regissør
Daniel Henriksbø – Produsent

 

2 Responses to – Omdisponer midlene!

  1. Enig:-) ! Utrolige ting har blitt gjort på relativt lite budsjett. Noe som mange interessange regissører i utlandet har måtte forholde seg til. Flere av filmene til Wong-Kar Wai er lagd på veldig lavt budsjett, men det føles ikke slik i det hele tatt. Mulighetene ligger i hjertene på skaperne.

  2. Det er flere av oss som har foreslått dette før, blant annet Nikoly Frobenius og undertegnede. Men de vil ikke høre på Instituttet. Er det fordi Filmforbundet er i mot det, da lavere budsjetter selvfølgelig ikke rommer tarifen?!

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY