Krigshandlingen som gjorde Jøssingfjord verdenskjent
16 år gamle Wilhelm Dydland hørte et forferdelig brak da Altmark kløyvde isen i Jøssingfjord. Etterpå ble han vitne til de første krigshandlingene på norsk jord under 2. verdenskrig.
Denne artikkelen er over 15 år gammel16. februar 1940 oppdaget folk at noe var på gang utenfor kysten av Sogndalstrand. De samlet seg i det gamle tollvakthuset som ligger på en høyde over Stranno. Der fikk de øye på et mørkt og dystert skip som passerte tett ved land. Skipet ble fulgt av en norsk torpedobåt. Lenger ute i havet så de seks engelske marinefartøyer. Strandabuene skvatt til da det smalt fra en av de engelske båtene.
Granaten var et varselskudd. Den gikk like foran baugen på Altmark og traff fjellveggen på land.
– Dette var det første skuddet som ble løsnet mot norskekysten under 2. verdenskrig, forteller Jostein Berglyd. I 2001 avduket han en minneplate der skuddet traff.
Båtene ble borte bak åsen, men nå var nysgjerrigheten vakt hos Strandabuene. De løp ned til en motorbåt og la i vei mot Jøssingfjord. Der passerte de et engelsk krigsskip i full beredskap. I innløpet til Jøssingfjord ble de praiet av en norsk torpedobåt. De fikk beskjed om å kjøre sjefen om bord i land. Han skulle telefonere.
Øyenvitne
I Jøssingfjord var de fleste mennene på sildefiske. 16 år gamle Wilhelm Dydland måkte snø av båten ved brygga.
– Så hørte jeg et forferdelig brak ute i fjorden. Første forsto jeg ikke hva det var, forteller Dydland. Han tar med Aftenbladet ut på en smal odde. – Jeg løp ut her og så Altmark kommer gjennom isen der vi hadde gått på skøyter tidligere på dagen. Skipet gikk svært nær land. En mann på broen ropte til meg. Han ville vite om det var dypt nok til at skipet kunne fortsette. Jeg ropte tilbake at det var det.
Bak Altmark så han andre båter. Han løp hjem og fortalte moren hva han hadde sett.
Jøssing
Wilhelm Dydland forteller at han følte på seg, at det som skjedde var viktig. I nabohuset lå telefonstasjonen. Han hørte en norsk marineoffiser snakke med sine overordnede. Etterpå ble det ropt ordrer ut vinduet som igjen ble morset ut til den norske torpedobåten.
I mellomtiden hadde det engelske krigsskipet Cossack glidd sakte innover mot Jøssingfjord.
– Jeg hørte den norske offiseren få beskjed om å skyte på Cossack hvis den forsøkte å borde Altmark. Ikke lenge etterpå ble ordren trukket tilbake, sier Dydland.
Kamp
Imens dette foregikk, hadde mørket senket seg over Jøssingfjord. Nå så Dydland at Cossack var på vei inn fjorden.
– Det var nifst å se lyshavet fra lyskasterne på båtene, husker han.
Så ble det åpnet ild. Hvem som skjøt først, er et stort stridsspørsmål. Wilhelm Dydland tar Aftenbladet med litt opp i bakken. Bak husene her gjemte han seg. Han hadde panoramautsikt til det som skjedde nede i fjorden. Dydland peker på et hushjørne. Fortsatt er kulehullene i husveggen synlige.
Engelskmennene entret Altmark. 300 krigsfanger ble frigjort. De engelske båtene forsvant i mørket. Altmark ble liggende på grunna i Jøssingfjord. I dagene som fulgte var Jøssingfjord i verdensnyheten. Journalister fra verdenspressen strømmet til den lille fjordarmen.
Felle
– Det er klart Altmark ble lurt i en felle av engelskmennene. Husk de hadde forsøkt å ta båten fire ganger før det lyktes. Cossack krenket norsk nøytralitet på det groveste. Det brukte selvsagt tyskerne i sin propaganda, sier Jostein Berglyd.
19. februar 1940 ble de døde tyskerne gravlagt på Sokndal kirkegård. Et team fra tysk kringkasting var til stede og kommenterte det som skjedde på bånd.
Noen måneder seinere okkuperte Tyskland det nøytrale Norge. I en tale viste Hitler til Altmarksaken og hevdet at den viste at Norge ikke var i stand til å håndheve sin nøytralitet.
Kontroversiell
Boka til Berglyd om Jøssingfjord og Altmark-affæren er den første som er skrevet i Norge. Hvorfor har ingen gjort det før? Berglyd tror svaret er at hendelsen passet dårlig inn i bildet som seierherrene tegnet etter krigen.
– Det kan virke som om det offisielle Norge ønsket å trekke et glemselens slør over det som skjedde i en bortgjemt fjord på Sørvestlandet, sier Berglyd og legger til: – Hvis nordmennene hadde åpnet ild mot engelskmennene, kunne det ført til et blodbad. I neste omgang kunne vi risikert at engelskmennene satte seg fast enkelte steder i Norge. Holdningen var nok at skulle vi først trekkes inn i krigen, så måtte vi sørge for at det ble på engelsk side.
Det er nettopp slike spekulasjoner som gjør Altmarksaken så spennende. Hvis det som skjedde i Jøssingfjord hadde endt annerledes, kunne det ha påvirket krigens gang for Norge.
– Det kan være at Hitler hadde latt være å invadere Norge hvis nordmennene hadde brukt makt mot engelskmennene i Jøssingfjord, sier Berglyd.
