
DE KRISTNE OG ISRAEL "Hvem er l�gneren uten den som nekter at Jesus er Kristus? Dette er Antikristen, den som fornekter Faderen og S�nnen." Noen av dagens kristne er stilt overfor et samvittighetsproblem p� grunn den n�v�rende staten Israel. Noen, f�lsomme for det j�dene kaller det "Hitlerske holocaust", skyndte seg � anerkjenne denne staten, men noen nekter � gj�re det av to �rsaker: l) P� grunn av at de har innsett uretten som er gjort mot det palestinske folk, som med vold er blitt jaget ut av sitt land. 2) Av �rsaker forbundet med kristen tro og vitnesbyrd. Siden dette er et sv�rt f�lelsesladet emne, egnet til � vekke sterke reaksjoner, m� det p� forh�nd sies at problemet ikke er behandlet i en anti-semittisk �nd, men er fremtvunget av en lidenskapelig interesse for sosial og religi�s rettferdighet. Vi er for religi�s frihet for alle og hvor som helst, ogs� i Israel, hvor vi h�per at de flere millioner palestinere i eksil - kristne og muslimer vil bli tillatt � vende tilbake av de israelske myndigheter, som n� nekter � repatriere dem p� grunn av at de ikke er j�der. For � klargj�re problemet m� vi stille oss selv f�lgende sp�rsm�l: Hva betyr anerkjennelse av staten Israel for en kristen? Er det � anerkjenne "fait accompli" av dens tilstedev�relse i Palestina, eller legitimiteten av dens tilstedev�relse her idag? N�r det gjelder dette "fait accompli", som en historisk begivenhet, kan man ikke gj�re annet enn � merke seg tilstedev�relsen i Palestina - og bare siden 1948 av et politisk vesen, som de Forente Nasjoner - som en verdslig institusjon - gikk med p� aner- kjenne som "staten Israel". Men hva med legitimiteten av denne tilstedev�relse p� palestinsk territorium? La oss ta et eksempel: En mann besitter et stj�let objekt. Vi anerkjenner det faktum at dette objekt er i hans besittelse, men kan vi godta dette faktum ved � anerkjenne "legitimiteten" av det uten � beg� en alvorlig urett? P� denne m�ten blir Samvittighetsproblemet vi kristne i dag stilles overfor f�lgende: Kan vi godta legitimiteten av staten Israel i Palestina? N�r vi snakker om legitimiteten av en stat, henviser vi til en historisk rett i et bestemt land. I Israels tilfelle blir ogs� en bibelsk rett fremsatt. Vi m� derfor snakke om Israels historiske og bibelske legitimitet. DEN HISTORISKE LEGITIMITET En kan ikke finne historiske argumenter som er tilstrekkelig gyldige til � rettferdiggj�re en israelsk stat i Palestina i det 20. �rhundre. Dette landet tilh�rer palestinske innbyggere, slik alle land tilh�rer sine egne innbyggere. Fire milioner palestinere krever sine legitime historiske rettigheter over den palestinske jord. Disse rettighetene er f�r-Bibelske, og Bibelen nevner Palestina og palestinerne. Deres kriger mot de J�diske angriperne er kjente (1 Samuel 28). F�r Jesu komme pr�vde j�dene flere ganger � skape en Israelsk stat i Palestina p� palestinernes bekostning. Denne staten tok form av et konged�mme ca. 1000 f. Kr. Men etter mindre enn hundre �r ble konged�mmet delt i to: Nordriket I Samaria og S�rriket i Judea. Senere forsvant begge riker. Det f�rste ble �delagt av assyrerne i 722 f.Kr..200 �r etter sin opprettelse, mens det andre ble utslettet i 586 f. Kr. ved den babylonske invasjonen, ca. 400 �r etter at det ble opprettet. J�dene ble deretter landforvist til Babylonia, og bare et lite antall av dem ble igjen i landet. De opprinnelige innbyggerne, palestiner- ne, ble derimot boende i Palestina. Det j�diske konged�mmet gjenoppstod ikke f�r med Herodes den store i �r 37 f. Kr. Ca 100 �r senere, i �r 70 e. Kr., ble dette konged�mmet erobret av Titus romerske tropper. En del j�der (noen f� tusen), hovedsakelig fra Jerusalem, ble tatt som krigsfanger av romerne. I denne forbindelse er det viktig � p�peke at j�diske bosetninger allerede f�r �r 70 fantes i hele det romerske imperium. I Alexandria alene bodde det over 1 million j�der. Etter oppstanden mot romerne i �r 135 var det f�rst og fremst Jerusalem-j�dene som ble fordrevet, og det var mange nok igjen I Palestina til � sette opp et religi�st senter - riktignok ikke i Jerusalem. Landets opprinnelige palestinske befolkning ble tilbake. Nesten 2000 �r senere, i 1948, ble det opprettet en ny Israelsk stat i Palestina. Denne staten gjorde krav p� landet, p� bekostning av palestinerne, som alltid hadde bodd her. J�dene, som vendte tilbake i store mengder fra hele verden, kastet ut palestinerne med voldelige midler. Disse m�tte forlate sine hjem under tragiske omstendigheter. De ble landsforvist til de omkringliggende arabiske land, der de m�tte bo i telt under elendige forhold. Stormaktene var behjelpelige ved den j�diske innvandringen til Palestina, mens palestinerne ble tvunget ut. 14 mai 1948 ble s� staten Israel proklamert. Et kvarter etter proklamasjonen ble staten anerkjent av stormaktene, som om Palestina og palestinerne aldri hadde eksistert. Likevel er de historiske bevisene p� det klare og overveldende (Bibelsk: 4. Mosebok Nb. 13,21 - sosialt, kulturelt, folkloristisk, gamle og samtidige palestinske penger osv.). Vi legger merke til at de som st�tter Israel har d�rlig samvittighet overfor j�dene, og for � lette sin samvittighet stemte de for en j�disk stat i Palestina. Men det kan ikke skapes rettferdighet ved � nekte palestinerne deres legitime rettigheter til fordel for andre. Som f�r nevnt: Man kan ikke disponere over noe som tilh�rer en annen. For � ta et eksempel: En amerikaner eller en nordmann, for eksempel, har ikke rett til � disponere over palestinsk jord, som selvsagt ikke tilh�rer ham. Et sp�rsm�l kan dermed stilles til dem som vil tilfredsstille sin egen samvittighet ved � plassere j�dene i et j�disk hjemland: Hvorfor ikke gi dem et stykke av ens eget land europeisk eller amerikansk, som de s� kan disponere fritt? Det vanlige svaret er � bringe frem en "bibelsk legitimitet". If�lge denne har israelerne en bibelsk rett til Palestina. P� denne m�ten blir vi flyttet fra en historisk til en �ndelig, eller teologisk, plattform, og dette ofte av mennesker som ignorerer Bibelen og teologien. P� denne m�ten krever man av oss at vi som kristne m� anerkjenne at sioniststaten Israel har en bibelsk rett. Dagens apostler oppfordres til � vitne i fav�r av slike som �pent benekter at Jesus er Messias, og som venter p� en annen Messias. Denne oppfordringen blir fremlagt i den hellige Bibels navn. Dette er et alvorlig samvittighetsproblem. For judaismen er hverken en rase eller et geografisk land, men en religion som finner sin fullkommenhet i Jesus Kristus. Sett fra et kristent synspunkt er det like absurd � anerkjenne en j�disk stat for j�der, som � anerkjenne en kristen stat for kristne. DEN BIBELSKE LEGITIMITET Mange kristne st�tter Israel fordi de, i god tro, mener at de hjelper Guds utvalgte folk til � reise tilbake til det lovede land. Vi synes derfor det er viktig � minne dem om hvem som er Guds folk og hva som er det lovede land sett i lys av Evangeliet. DET LOVEDE LAND Palestina er Ikke et land som av Gud er lovet bort til dagens israelere. Grunnen til det er f�lgende: l) Det lovede land er et �ndelig symbol, ikke en geografisk realitet. 2) L�ftet ble gitt p� visse betingelser. DET LOVEDE LAND ER �NDELIG: Gud lovet Abraham og hans etterkommere et land. Men begrepet "det lovede land", som ment av Gud, ble gjennom alle �rhundrer forklart av Bibelen p� denne m�ten: Det skulle til slutt komme som en �ndelig realitet, ikke som et geografisk sted. Derfor sier forfatteren av Hebreerbrevet: Ved tro oppholdt han (Abraham) seg som utlending i det lovede land som i et fremmed land, idet han bodde i telt sammen med lsak og Jakob, medarvingene til det samme l�fte, for han ventet p� den stad som har de faste grunnvol- ler, og som Gud er byggmester og skaper av (Hebr. 11, 9 -10). Landets �ndelige karakter har sine r�tter i det Gamle Testamentet. S�ledes var Levi stamme ikke ment � f� noen del av det palestinske land. Gud var deres del. Bibelen sier om dette: Men til Levi stamme gav Moses ingen arv: Herren, Israels Gud, er deres arv, s�ledes som han hadde sagt til dem (Jos. 13,33). Dessuten sier salme 36,37 at de ydmyke og rettskafne skal arve jorden, og vi kan ikke si at alle israelere som lever i Palestina i dag er ydmyke og rettskafne. Videre kan vi finne disse egenskapene hvor som helst. Jesus forklarer denne kjensgjerningen ved � si at Guds rike ikke er av synlig eller politisk art, men at det finnes i den troendes hjerte. N�r fariseerne spurte ham om n�r Guds rike ville komme. visste han at de mente det universal- politiske sionistiske keiserriket. Han svarte: Guds rike kommer ikke p� den m�te at en kan se det med sine �yne, heller ikke skal de si: Se her eller der er det! For se, Guds rike er inne i eder (Luk. 17,20 - 21). I modernejudaisme finner vi mange rabbinere som understreker det lovede lands �ndelige dimensjon. F�lgende utsagn av den store rabbi Jonathan Eybeschutz er typisk: Det er skrevet: I skal bo i det land jeg gav eders fedre, og I skal v�re mitt folk, og jeg vil v�re eders gud (Esek. 36,28). Gud lovet Abraharn � gi ham Kanaans land - Men da Sara d�de hadde han ikke noe land � begrave henne i. Hvordan var s� l�ftet oppfylt? Det er to land som b�rer Israels navn: Israels land i Himmelen, og Israels land p� jorden. Det hellige land er det himmelske land, hvor det hellige slott finnes, hvorfra overflod av sannhet og visdom springer ut. Det er dette �ndelige land som er blitt lovet v�re fedre, og ikke den materielle jord (Le Royaume de Di�u et le royaume de Cesar, av rabbi Emmanuel Levyne). Som vi videre skal se er Abrahams avkom, som er det lavede lands arvinger, ogs� medlemmer av en �ndelig slekt. Denne �ndelige arv har alts� ikke noe � gj�re med slektslinjer i biologisk forstand, men avhenger av troen p� Jesus. Paulus sier: Men h�rer I Kristus til, da er I jo Abrahams �tt, arvinger etter l�fte (Gal. 3,29). S�ledes kan ikke j�dene, som nekter � anerkjenne at Jesus er den sanne Messias og uttrykkelig venter p� en annen Messias, av en kristen bli betraktet som Abrahams �tt, ei heller som arvinger til det lovede land, enten det n� er �ndelig eller geografisk. L�FTET ER BETINGET Gud fratok j�dene arven allerede f�r Jesu komme. For landet ble lovet p� betingelse av trofasthet mot pakten. Betingelsene ble ikke innfridd, og pakten ble p� denne m�ten �delagt av j�dene, og ikke av Gud, som da forkynte opprettelsen av en ny pakt. Denne nye pakten blir fremdeles fornektet av j�dene. BETINGELSEN Forutsatt at landet er geografisk, m� vi ikke glemme at det er blitt lovet p� bestemte vilk�r. For Moses sa til j�dene: Dersom du ikke gir akt p� � holde alle ordene i denne lov da skal Herren sende uh�rte plager over deg og uh�rte plager over din �tt. Konjunksjonen "dersom" fastsl�r med tydelighet betingelsen. Moses tilf�yet s�: Dersom du ikke frykter dette herlige og forferdelige navn:Herren er din Gud... s�ledes skal Herren nu glede seg ved � forderve eder og �delegge eder, og de skal rykkes opp av det land du kommer inn i og skal ta i eie (5 Mos. 28,58-63). I tilfelle utroskap er det klart at utkommet av l�ftet er helt annerledes, og det som da er lovet j�dene er forferdelige plager for dem og deres slekt, s�vel som fordrivelse fra landet. Dette er paktens vilk�r. FORR�DERIET J�dene overholdt ikke alle ord i denne pakten, slik Moses ba dem gj�re. Bibelen sier rett ut at de forr�dte Gud ved � tilbe avgudsbilder fra nabolandene, som ikke kjente Gud. De etterlignet til og med deres skikker og ofret sine barn til disse gudene, istedenfor � prise Gud. Dette er en av �rsakene til profeten Elias oppr�r da Jeriko ble gjenoppbygget til prisen av menneskeofringer til Baal (1 Kongebok 16,30-34, henviser til Jos. 6,26). Salme 106 forteller om de mange utslagene av Israels utroskap: De gjorde en kalv ved Horeb... De glemte Gud, sin frelser... og de bandt seg til Baal- Peor ... men de blandet seg med hedninger og l�rte deres gjerninger, og de tjente deres avguder og de ofret sine s�nner og sine d�tre til maktene (dvs. avgudene), og de utl�ste uskyldig blod, sine s�nners og sine d�tres blod. Dette er grunnen til at profetene ropte ut sin ford�mmelse av forr�deriet og kunngjorde Guds vrede over Israel: H�r dette, I h�vdinger over Jakobs hus og I dommere for Israels hus, I som avskyr rett og gj�r det kroket alt som er bent, I som bygger Sion med blod og Jerusalem med urett!...... og sier: Er ikke Herren midt iblant oss? Derfor skal for eders skyld Sion pl�ies som en �ker (Mika 3,9-12). Esaias profeterte ogs� mot Israel ved � si: H�r, I himler, og lytt til, du jord! For Herren taler: Barn har jeg oppf�dd og fostret, men de er falt fra meg. En okse kjenner sin eiermann, og et asen sin herres krybbe. Israel kjenner intet, mitt folk forst�r intet. Ve det syndige folk, det folk med tung misgjerning, den yngel av ugjerningsmenn, de vanartede barn! De har forlatt Herren.....(Esaias l.2-4). AVSKAFFELSEN AV DEN GAMLE PAKT, OG OPPRETTELSEN AV DEN NYE PAKT: Etter � ha ford�mt Israels forr�deri, erkl�rte Gud, ved � tale gjennom Jeremias, at pakten var opphevet av j�dene, og forkynte opprettelsen av en ny pakt. Den skulle ikke v�re lik den gamle, siden den troendes del er Gud selv, og ikke noe land: Se, dager kommer,sier Herren, da jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus, ikke som den pakt jeg opprettet med deres fedre p� den dag jeg tok dem ved h�nden for � f�re dem ut av Egyptens land, den pakt med meg som de br�t, enda jeg var deres ektemann, sier Herren; men dette er den pakt jeg vil opprette med Israels hus efter de dager, sier Herren: Jeg vil gi min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerter..... (Jeremias 31, 31-33). Det er helt tydelig at denne nye pakten er forskjellig fra den som ble avskaffet, siden den ikke ville v�re "som den pakt jeg opprettet med deres fedre". Forskjellen ligger i den kjennsgjerningen at den nye pakten ikke lover j�dene noe geografisk land. Istedet kommer hvert menneske som tror p� Jesus, grunnleggeren av den nye og universelle pakt, til � f� del i Gud. J�dene avviser fremdeles Messias Jesu pakt fordi den ikke lover dem noe geografisk land, eller tilst�r dem det privilegium � etablere det verdensomspen- nende sionistiske keiserrike de �nsker � opprette. DET UTVALGTE FOLK Guds valg falt aldri p� den j�diske nasjon som mange fremdeles tror. Bibelen sier i virkeligheten at Gud valgte en mann, Abraham, som var aram�er, og ikke j�de, for det fantes ikke noen israelsk nasjon f�r Abraham. Det er derfor galt � tro at judaismen er en rase. Moses understreket dette ved � si til j�dene: "Da skal du ta til orde og si for Herrens, din Guds �syn: Min far var en omvankende arameer"....(5 Mosebok 26.5). Meningen med Abrahams kall var dannelsen av et sosialt milj� for � ta imot Messias. Guds mening var ikke � velge et folk av politiske grunner, men for � sende Messias, "som kom til sitt eget", og hans egne tok ikke imot ham. Men alle dem som tok imot ham, dem gav Han rett til � bli Guds barn, dem som tror p� hans navn (Joh. l. 1 l- 12). I f�lge kristen teologi er derfor Guds folk internasjonalt og bygger p� troen p� Jesus. Tidligere hadde Jesus sagt til j�dene: "for tror' I ikke det er meg (Messias). da skal I d� I eders synder (Joh. 8,24). Videre sa ham til dem: "Var Gud eders far, da elsket I meg.... I har djevelen til far, og I vil gj�re eders fars lyster" (Joh. 8,42-44). Hva forteller vi dem I dag? I henhold til Bibelen er Jesu disipler de sannej�der og kirken det ekte Israel. Ford�mmer ikke Jesus hebreerne som falske j�der og synagogen som satans hus? (Joh. �p. 2,9-3,9). Dette er grunnen til at Paulus sier: "Men h�rer I Kristus til, da er I jo Abrahams �tt (Gal. 3,29). Han inviterte derfor j�dene til � "omvende seg" ved troen p� Jesus, for derved � bli medlemmer av Guds folk (Rom 1 1,23). Det er derfor Ikke tale om � forkaste j�dene som mennesker, men Israel som stat. J�dene er tvert imot invitert til � tre inn I Jesu hjord for � bli en del av Guds universelle folk! Kristen nestekj�rlighet forbyr oss � la dem begraves i sine egne feil ved � oppmun- tre dem til � tro at de er Guds utvalgte folk, tilbake I det lovede land. For vi m� for- st� at j�dene, som fremdeles benekter at Jesus er Messias, b�rer i seg Antikrists s�reg- ne karakter. Som forkynt av Johannes: "Hvem er l�gneren uten den som nekter at Jesus er Kristus? Dette er Antikristen (1 Joh. 2,22). Kristne og muslimer anerkjenner Jesus som Messias. Vi finner ogs� tilhengere av Jesus i buddhismen og hinduismen. Gandhi snakket ofte om sin beundring for ham og om sin skuffelse over kristne: "Gi meg Jesus Kristus, og behold de kristne for dere selv!" Johannes profeti om Antikrist kan ikke ha gyldighet for dem som tror at Jesus er Herren, men derimot for dem som fornekter hans messianisme. Antikrists s�regne karakter kan bare finnes hos j�dene, som bent frem fornekter Jesus, og som venter p� en annen Messias, nemlig Antikrist. Vi m� ikke bli forbauset over denne radikale forandringen i j�denes skjebne, og la oss huske hva Jesus sa da en romerske offiser uttrykte sin tro p� ham: "Mange skal komme fra �st og vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelens rike: men rikets barn (Israel) skal kastes ut i m�rket .... (Matt. 8,11-:12). Begrepet "det utvalgte folk" ble derfor, med Jesu komme, forandret fra � gjelde et fanatisk stammefolk til � bli en internasjonal realitet. I teksten ovenfor ford�mmer Jesus "rikets barn" (Israel) fordi de vil forst� judaismen p� en politisk og rasistisk m�te. Dette er �rsaken til at Jesus nektet � bli konge i en j�disk, politisk stat: "Mitt rike er ikke av denne verden", sa han. Mange j�der anklager ham fremdeles fordi han ikke ville lede den sionistiske bevegelse mot romerne. De mener at hvis han hadde v�rt en "god j�de" ville han "forst�tt og hatt medlidenhet med de j�diske menn, kvinner og barn som hadde gitt ham sin tillit p� grunn av hans overnaturlige krefter". De h�pet, akkurat som Judas lskariot, at han ville bruke disse kreftene til � tjene Israels politiske konged�mme, herav deres skuffelse og sorg. Johannes forteller oss hva som skjedde etter underet med de 5000 som ble mettet i �rkenen: Da Jesus skj�nte at de ville komme og ta ham med makt for � gj�re ham til konge, gikk han fra dem og opp i fjellet, han selv alene (Joh. 6,15). Motsetningen mellom Guds rike og Israels rike er tydelig i Jesu tale, der han anklager s�nnene av det sionistiske rike ved � d�mme dem til � kastes "ut i det ytterste m�rke" (Matt. 8,12). En av sidene ved konflikten er rikets universalitet. For Jesus betyr universaliteten alle troende menneskers inntreden i Guds rike, uavhengig av deres rase eller spr�k. Men for j�dene betyr det at de er f�rsterangs borgere, og at de er forbeholdt universelle privilegier. Allerede hundrevis av �r f�r Kristus hadde profetene utvidet utvelgelsen til � gjelde folk av alle raser. Gud talte gjennom Esaias 800 �r f.Kr., og sa:...... "den tid konmer da jeg samler alle folk og tungem�l..... ogs� av dem vil jeg ta meg nogen til prester, til levitter, sier Herren" (EsaJas 66, 18-21). Dette valget av religi�se prester blant ikke-j�diske nasjoner er et ubestridelig bevis p� ektheten av Jesu Kristi universelle presteskap. Hvilken konklusjon kan vi trekke? Paulus svarer:"Hvorledes alts�?" Det som Israel attr�r det har det ikke n�dd; men de utvalgte har n�dd det (Rom. 11,7). Med de utvalgte menes Jesu disipler. ISRAEL: ET TEGN I TIDEN Siden j�dene som er samlet i Palestina fra alle kanter av verden ikke er Guds folk tilbake i sitt lovede land, hva er da den profetiske mening med gjenopprettelsen av en israelsk stat? Det er "et tegn i tiden." I religi�se kretser er det ofte snakk om "tegnene i tiden", uten at det er presisert hvilke tider som menes med uttrykket "tidenes ende". Jesus talte om disse tidene ved � si: "Jerusalem skal ligge nedtr�dt av hedninger, inntil hedningenes tid er til ende (Luk.21,24). Tidene det er snakk om er derfor tidenes ende for hedningene, og Israel er et tegn p� slutten av den tid som er utm�lt for dem. Etter at Jesus kom ned til jorden er de hedninger, som benekter at Jesus er Messias. Denne fornektelsen gj�r dem til et symbol p� hedenskapet i alle dets aspekter. Dette er Antikrist. Da j�dene forb�d apostlene � snakke om Jesus, ba apostlene til Gud ved � si: "....... ja i sannhet, i denne byen samlet de seg mot din hellige tjener Jesus, som du salvet, b�de Herodes og Pontius Pilatus med hedningene og Israels folk (Ap.gj. 4,27). Ordet "mot" avsl�rer det Antikrist-sinnelag som bor i Israels folk. Dette sinnelaget var aktivt allerede f�r opprettelsen av en j�disk stat. Dette er �rsaken til at Johannes sier at Antikrist skulle komme i fremtiden (den j�diske stat), men at Antikrists �nd, som er fornektelsen av Jesus, allerede var i verden p� hans tid, i j�dene som motarbeidet Kristi apostler og hver �nd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud, og dette er Antikristens �nd, som de har h�rt kommer, og den er allerede nu i verden (1 Joh. 4,3). Dette er, i f�lge Paulus, den "lovl�shetens hemmelighet som alt er virksom, og som skulle manifestere seg med styrke ved Antikrists tilsynekomst, han som Paulus kaller "fortapelsens s�nn" (2 Tess. 2,17). Ved tidenes ende vil det �penbares for hedningene at Anttikrist vil vise seg "og gj�re store tegn og under", slik somJesus sa: "s� at endog de utvalgte skulle f�res vill om det var mulig" (Matt. 24,24). J�dene vil ha oss til � tro at Israels gjenoppstandelse er et "stort tegn" og en oppfyllelse av profetiene i det Gamle Testamente. Men vi vet at profetiene som de trekker frem handler om j�denes tilbakekomst fra eksilet i Babylonia i det sjette �rhundre f.Kr. VI m� ikke la oss bedra p� dette punkt. For nettopp n� er tiden inne til � forst� profetiene i Det Nye Testamente ang�ende slutten av hedningenes tid, f�r Jesu tilbakekomst. Vi vil oppdage hvem disse hedningene er. Jesus sa om denne tiden: "N�r I da ser �deleggelsens vederstyggelighet, som profeten Daniel har talt om, st� p� hellig grunn (Matt. 24,15). Johannes taler p� den annen side om Antikrists gjenopptreden. (Joh. �p. 17,8). Dette vil hende i de "helliges leir". eller det hellige land, Palestina, og s�rskilt i den "elskede by", hvor det if�lge Johannnes �penbaring er Satan, og ikke Gud. som skal samle Antikrists tilhengere fra alle verdens kanter til kamp, ikke for � skape fred (Joh.�p. 20,7-9). Gjenopprettelsen av staten Israel, hvis borgere kommer "fra verdens fire hj�rner til det hellige land", er et tegn p� de apokalyptiske tider. Dets n�rv�r gir forvarsler om den forkynte Antikrists komme. N� er tiden inne til � forst� Johannes g�te: "Her er visdommen. Den som har forstand, kan regne ut dyrets talll For det er et menneskes tall (Joh.�p. 13,18). Dette er Antikrist. DEN KRISTNES HOLDNING Hva m� s� bli den kristnes holdning overfor den n�v�rende israelske stat? Tiden for meditasjon er kommet, for dermed � kunne bruke disse ord som av �penbaringenes bok er rettet til dem som fremdeles vil v�re Jesu vitner: "Og de sier til meg: Du skal atter sp� om mange folk og �tter og tunger og, konger " (Joh. 10,11). N�r Gud i v�re apokalyptiske tider har sendt en befaling til sine apostler, hvor han igjen ber dem om � profetere imot hans fiender, s� er det fordi de fleste apostlene er bedratt av Antikrist, som de ikke gjenkjenner. Istedenfor � true ham har de etablert gode forbindelser med ham. Johannes �penbaring minner dem derfor om deres plikter som apostler og Jesu vitner: Etter � ha tiet stille, m� de igjen b�re vitnesbyrd og tale imot Kristi fiende: Israel. Da Kristus kom ble han ikke mottatt av sitt folk. "Hans eget folk" tar i dag imot Antikrist.... Ingen kristne kan anerkjenne legitimiteten av en Israelsk stat i Palestina uten � fornekte seg selv som kristne, for ved � gj�re det, innr�mmer de samtidig at Kirken ikke er det sanne Israel og at Jesus ikke er Messias. Jesus sa: "Ingen kan tjene to herrer." Vi kan ikke tjene Jesus Kristus og Israel p� samme tid. Vi kan ikke beholde v�rt vitnesbyrd om Jesu Kristi sanne messianisme uten � ford�mme Israels falske messianisme. Dette vet j�dene. I en s� viktig sak er taushet og n�ytralitet et tegn p� lunkenhet: "Jeg vet om dine gjerninger, at du hverken er kald eller varm, gid du var kald eller varmt! Derfor, da du er lunken, vil jeg utspy deg av min munn" (Joh.�p. 3,15). Det m� derfor gj�res et valg, og vi skal bli d�mt i samsvar med v�re gjerninger. Det er ikke ved � anerkjenne Israel at en kristen forblir sitt vitnesbyrd tro, men ved � innby j�dene til � anerkjenne Jesus. Av ALFRED OLSEN

DE KRISTNE OG ISRAEL

"Hvem er l�gneren uten den som nekter at Jesus er Kristus? Dette er Antikristen, den som fornekter Faderen og S�nnen."

Noen av dagens kristne er stilt overfor et samvittighetsproblem p� grunn den n�v�rende staten Israel. Noen, f�lsomme for det j�dene kaller det "Hitlerske holocaust", skyndte seg � anerkjenne denne staten, men noen nekter � gj�re det av to �rsaker:
l) P� grunn av at de har innsett uretten som er gjort mot det palestinske folk, som med vold er blitt jaget ut av sitt land.
2) Av �rsaker forbundet med kristen tro og vitnesbyrd. Siden dette er et sv�rt f�lelsesladet emne, egnet til � vekke sterke reaksjoner, m� det p� forh�nd sies at problemet ikke er behandlet i en anti-semittisk �nd, men er fremtvunget av en lidenskapelig interesse for sosial og religi�s rettferdighet. Vi er for religi�s frihet for alle og hvor som helst, ogs� i Israel, hvor vi h�per at de flere millioner palestinere i eksil - kristne og muslimer vil bli tillatt � vende tilbake av de israelske myndigheter, som n� nekter � repatriere dem p� grunn av at de ikke er j�der.
For � klargj�re problemet m� vi stille oss selv f�lgende sp�rsm�l: Hva betyr anerkjennelse av staten Israel for en kristen? Er det � anerkjenne "fait accompli" av dens tilstedev�relse i Palestina, eller legitimiteten av dens tilstedev�relse her idag? N�r det gjelder dette "fait accompli", som en historisk begivenhet, kan man ikke gj�re annet enn � merke seg tilstedev�relsen i Palestina - og bare siden 1948 av et politisk vesen, som de Forente Nasjoner - som en verdslig institusjon - gikk med p� aner- kjenne som "staten Israel".
Men hva med legitimiteten av denne tilstedev�relse p� palestinsk territorium? La oss ta et eksempel: En mann besitter et stj�let objekt. Vi anerkjenner det faktum at dette objekt er i hans besittelse, men kan vi godta dette faktum ved � anerkjenne "legitimiteten" av det uten � beg� en alvorlig urett? P� denne m�ten blir Samvittighetsproblemet vi kristne i dag stilles overfor f�lgende: Kan vi godta legitimiteten av staten Israel i Palestina? N�r vi snakker om legitimiteten av en stat, henviser vi til en historisk rett i et bestemt land. I Israels tilfelle blir ogs� en bibelsk rett fremsatt. Vi m� derfor snakke om Israels historiske og bibelske legitimitet.

DEN HISTORISKE LEGITIMITET

En kan ikke finne historiske argumenter som er tilstrekkelig gyldige til � rettferdiggj�re en israelsk stat i Palestina i det 20. �rhundre. Dette landet tilh�rer palestinske innbyggere, slik alle land tilh�rer sine egne innbyggere. Fire milioner palestinere krever sine legitime historiske rettigheter over den palestinske jord. Disse rettighetene er f�r-Bibelske, og Bibelen nevner Palestina og palestinerne. Deres kriger mot de J�diske angriperne er kjente (1 Samuel 28). F�r Jesu komme pr�vde j�dene flere ganger � skape en Israelsk stat i Palestina p� palestinernes bekostning. Denne staten tok form av et konged�mme ca. 1000 f. Kr. Men etter mindre enn hundre �r ble konged�mmet delt i to: Nordriket I Samaria og S�rriket i Judea. Senere forsvant begge riker. Det f�rste ble �delagt av assyrerne i 722 f.Kr..200 �r etter sin opprettelse, mens det andre ble utslettet i 586 f. Kr. ved den babylonske invasjonen, ca. 400 �r etter at det ble opprettet. J�dene ble deretter landforvist til Babylonia, og bare et lite antall av dem ble igjen i landet. De opprinnelige innbyggerne, palestiner- ne, ble derimot boende i Palestina. Det j�diske konged�mmet gjenoppstod ikke f�r med Herodes den store i �r 37 f. Kr. Ca 100 �r senere, i �r 70 e. Kr., ble dette konged�mmet erobret av Titus romerske tropper. En del j�der (noen f� tusen), hovedsakelig fra Jerusalem, ble tatt som krigsfanger av romerne. I denne forbindelse er det viktig � p�peke at j�diske bosetninger allerede f�r �r 70 fantes i hele det romerske imperium. I Alexandria alene bodde det over 1 million j�der. Etter oppstanden mot romerne i �r 135 var det f�rst og fremst Jerusalem-j�dene som ble fordrevet, og det var mange nok igjen I Palestina til � sette opp et religi�st senter - riktignok ikke i Jerusalem. Landets opprinnelige palestinske befolkning ble tilbake. Nesten 2000 �r senere, i 1948, ble det opprettet en ny Israelsk stat i Palestina. Denne staten gjorde krav p� landet, p� bekostning av palestinerne, som alltid hadde bodd her. J�dene, som vendte tilbake i store mengder fra hele verden, kastet ut palestinerne med voldelige midler. Disse m�tte forlate sine hjem under tragiske omstendigheter. De ble landsforvist til de omkringliggende arabiske land, der de m�tte bo i telt under elendige forhold. Stormaktene var behjelpelige ved den j�diske innvandringen til Palestina, mens palestinerne ble tvunget ut. 14 mai 1948 ble s� staten Israel proklamert. Et kvarter etter proklamasjonen ble staten anerkjent av stormaktene, som om Palestina og palestinerne aldri hadde eksistert. Likevel er de historiske bevisene p� det klare og overveldende (Bibelsk: 4. Mosebok Nb. 13,21 - sosialt, kulturelt, folkloristisk, gamle og samtidige palestinske penger osv.). Vi legger merke til at de som st�tter Israel har d�rlig samvittighet overfor j�dene, og for � lette sin samvittighet stemte de for en j�disk stat i Palestina. Men det kan ikke skapes rettferdighet ved � nekte palestinerne deres legitime rettigheter til fordel for andre. Som f�r nevnt: Man kan ikke disponere over noe som tilh�rer en annen. For � ta et eksempel: En amerikaner eller en nordmann, for eksempel, har ikke rett til � disponere over palestinsk jord, som selvsagt ikke tilh�rer ham. Et sp�rsm�l kan dermed stilles til dem som vil tilfredsstille sin egen samvittighet ved � plassere j�dene i et j�disk hjemland: Hvorfor ikke gi dem et stykke av ens eget land europeisk eller amerikansk, som de s� kan disponere fritt? Det vanlige svaret er � bringe frem en "bibelsk legitimitet". If�lge denne har israelerne en bibelsk rett til Palestina. P� denne m�ten blir vi flyttet fra en historisk til en �ndelig, eller teologisk, plattform, og dette ofte av mennesker som ignorerer Bibelen og teologien. P� denne m�ten krever man av oss at vi som kristne m� anerkjenne at sioniststaten Israel har en bibelsk rett. Dagens apostler oppfordres til � vitne i fav�r av slike som �pent benekter at Jesus er Messias, og som venter p� en annen Messias. Denne oppfordringen blir fremlagt i den hellige Bibels navn. Dette er et alvorlig samvittighetsproblem. For judaismen er hverken en rase eller et geografisk land, men en religion som finner sin fullkommenhet i Jesus Kristus. Sett fra et kristent synspunkt er det like absurd � anerkjenne en j�disk stat for j�der, som � anerkjenne en kristen stat for kristne.

DEN BIBELSKE LEGITIMITET

Mange kristne st�tter Israel fordi de, i god tro, mener at de hjelper Guds utvalgte folk til � reise tilbake til det lovede land. Vi synes derfor det er viktig � minne dem om hvem som er Guds folk og hva som er det lovede land sett i lys av Evangeliet.

DET LOVEDE LAND

Palestina er Ikke et land som av Gud er lovet bort til dagens israelere. Grunnen til det er f�lgende:
l) Det lovede land er et �ndelig symbol, ikke en geografisk realitet.

2) L�ftet ble gitt p� visse betingelser.

DET LOVEDE LAND ER �NDELIG:

Gud lovet Abraham og hans etterkommere et land. Men begrepet "det lovede land", som ment av Gud, ble gjennom alle �rhundrer forklart av Bibelen p� denne m�ten: Det skulle til slutt komme som en �ndelig realitet, ikke som et geografisk sted. Derfor sier forfatteren av Hebreerbrevet: Ved tro oppholdt han (Abraham) seg som utlending i det lovede land som i et fremmed land, idet han bodde i telt sammen med lsak og Jakob, medarvingene til det samme l�fte, for han ventet p� den stad som har de faste grunnvol- ler, og som Gud er byggmester og skaper av (Hebr. 11, 9 -10). Landets �ndelige karakter har sine r�tter i det Gamle Testamentet. S�ledes var Levi stamme ikke ment � f� noen del av det palestinske land. Gud var deres del. Bibelen sier om dette: Men til Levi stamme gav Moses ingen arv: Herren, Israels Gud, er deres arv, s�ledes som han hadde sagt til dem (Jos. 13,33). Dessuten sier salme 36,37 at de ydmyke og rettskafne skal arve jorden, og vi kan ikke si at alle israelere som lever i Palestina i dag er ydmyke og rettskafne. Videre kan vi finne disse egenskapene hvor som helst. Jesus forklarer denne kjensgjerningen ved � si at Guds rike ikke er av synlig eller politisk art, men at det finnes i den troendes hjerte. N�r fariseerne spurte ham om n�r Guds rike ville komme. visste han at de mente det universal- politiske sionistiske keiserriket. Han svarte: Guds rike kommer ikke p� den m�te at en kan se det med sine �yne, heller ikke skal de si: Se her eller der er det! For se, Guds rike er inne i eder (Luk. 17,20 - 21). I modernejudaisme finner vi mange rabbinere som understreker det lovede lands �ndelige dimensjon. F�lgende utsagn av den store rabbi Jonathan Eybeschutz er typisk: Det er skrevet: I skal bo i det land jeg gav eders fedre, og I skal v�re mitt folk, og jeg vil v�re eders gud (Esek. 36,28). Gud lovet Abraharn � gi ham Kanaans land - Men da Sara d�de hadde han ikke noe land � begrave henne i. Hvordan var s� l�ftet oppfylt? Det er to land som b�rer Israels navn: Israels land i Himmelen, og Israels land p� jorden. Det hellige land er det himmelske land, hvor det hellige slott finnes, hvorfra overflod av sannhet og visdom springer ut. Det er dette �ndelige land som er blitt lovet v�re fedre, og ikke den materielle jord (Le Royaume de Di�u et le royaume de Cesar, av rabbi Emmanuel Levyne). Som vi videre skal se er Abrahams avkom, som er det lavede lands arvinger, ogs� medlemmer av en �ndelig slekt. Denne �ndelige arv har alts� ikke noe � gj�re med slektslinjer i biologisk forstand, men avhenger av troen p� Jesus. Paulus sier: Men h�rer I Kristus til, da er I jo Abrahams �tt, arvinger etter l�fte (Gal. 3,29). S�ledes kan ikke j�dene, som nekter � anerkjenne at Jesus er den sanne Messias og uttrykkelig venter p� en annen Messias, av en kristen bli betraktet som Abrahams �tt, ei heller som arvinger til det lovede land, enten det n� er �ndelig eller geografisk.

L�FTET ER BETINGET

Gud fratok j�dene arven allerede f�r Jesu komme. For landet ble lovet p� betingelse av trofasthet mot pakten. Betingelsene ble ikke innfridd, og pakten ble p� denne m�ten �delagt av j�dene, og ikke av Gud, som da forkynte opprettelsen av en ny pakt. Denne nye pakten blir fremdeles fornektet av j�dene.

BETINGELSEN

Forutsatt at landet er geografisk, m� vi ikke glemme at det er blitt lovet p� bestemte vilk�r. For Moses sa til j�dene: Dersom du ikke gir akt p� � holde alle ordene i denne lov da skal Herren sende uh�rte plager over deg og uh�rte plager over din �tt. Konjunksjonen "dersom" fastsl�r med tydelighet betingelsen. Moses tilf�yet s�: Dersom du ikke frykter dette herlige og forferdelige navn:Herren er din Gud... s�ledes skal Herren nu glede seg ved � forderve eder og �delegge eder, og de skal rykkes opp av det land du kommer inn i og skal ta i eie (5 Mos. 28,58-63). I tilfelle utroskap er det klart at utkommet av l�ftet er helt annerledes, og det som da er lovet j�dene er forferdelige plager for dem og deres slekt, s�vel som fordrivelse fra landet. Dette er paktens vilk�r.

FORR�DERIET

J�dene overholdt ikke alle ord i denne pakten, slik Moses ba dem gj�re. Bibelen sier rett ut at de forr�dte Gud ved � tilbe avgudsbilder fra nabolandene, som ikke kjente Gud. De etterlignet til og med deres skikker og ofret sine barn til disse gudene, istedenfor � prise Gud. Dette er en av �rsakene til profeten Elias oppr�r da Jeriko ble gjenoppbygget til prisen av menneskeofringer til Baal (1 Kongebok 16,30-34, henviser til Jos. 6,26). Salme 106 forteller om de mange utslagene av Israels utroskap: De gjorde en kalv ved Horeb... De glemte Gud, sin frelser... og de bandt seg til Baal- Peor ... men de blandet seg med hedninger og l�rte deres gjerninger, og de tjente deres avguder og de ofret sine s�nner og sine d�tre til maktene (dvs. avgudene), og de utl�ste uskyldig blod, sine s�nners og sine d�tres blod. Dette er grunnen til at profetene ropte ut sin ford�mmelse av forr�deriet og kunngjorde Guds vrede over Israel: H�r dette, I h�vdinger over Jakobs hus og I dommere for Israels hus, I som avskyr rett og gj�r det kroket alt som er bent, I som bygger Sion med blod og Jerusalem med urett!...... og sier: Er ikke Herren midt iblant oss? Derfor skal for eders skyld Sion pl�ies som en �ker (Mika 3,9-12). Esaias profeterte ogs� mot Israel ved � si: H�r, I himler, og lytt til, du jord! For Herren taler: Barn har jeg oppf�dd og fostret, men de er falt fra meg. En okse kjenner sin eiermann, og et asen sin herres krybbe. Israel kjenner intet, mitt folk forst�r intet. Ve det syndige folk, det folk med tung misgjerning, den yngel av ugjerningsmenn, de vanartede barn! De har forlatt Herren.....(Esaias l.2-4).

AVSKAFFELSEN AV DEN GAMLE PAKT, OG OPPRETTELSEN AV DEN NYE PAKT:

Etter � ha ford�mt Israels forr�deri, erkl�rte Gud, ved � tale gjennom Jeremias, at pakten var opphevet av j�dene, og forkynte opprettelsen av en ny pakt. Den skulle ikke v�re lik den gamle, siden den troendes del er Gud selv, og ikke noe land: Se, dager kommer,sier Herren, da jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus, ikke som den pakt jeg opprettet med deres fedre p� den dag jeg tok dem ved h�nden for � f�re dem ut av Egyptens land, den pakt med meg som de br�t, enda jeg var deres ektemann, sier Herren; men dette er den pakt jeg vil opprette med Israels hus efter de dager, sier Herren: Jeg vil gi min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerter..... (Jeremias 31, 31-33). Det er helt tydelig at denne nye pakten er forskjellig fra den som ble avskaffet, siden den ikke ville v�re "som den pakt jeg opprettet med deres fedre". Forskjellen ligger i den kjennsgjerningen at den nye pakten ikke lover j�dene noe geografisk land. Istedet kommer hvert menneske som tror p� Jesus, grunnleggeren av den nye og universelle pakt, til � f� del i Gud. J�dene avviser fremdeles Messias Jesu pakt fordi den ikke lover dem noe geografisk land, eller tilst�r dem det privilegium � etablere det verdensomspen- nende sionistiske keiserrike de �nsker � opprette.

DET UTVALGTE FOLK

Guds valg falt aldri p� den j�diske nasjon som mange fremdeles tror. Bibelen sier i virkeligheten at Gud valgte en mann, Abraham, som var aram�er, og ikke j�de, for det fantes ikke noen israelsk nasjon f�r Abraham. Det er derfor galt � tro at judaismen er en rase. Moses understreket dette ved � si til j�dene: "Da skal du ta til orde og si for Herrens, din Guds �syn: Min far var en omvankende arameer"....(5 Mosebok 26.5). Meningen med Abrahams kall var dannelsen av et sosialt milj� for � ta imot Messias. Guds mening var ikke � velge et folk av politiske grunner, men for � sende Messias, "som kom til sitt eget", og hans egne tok ikke imot ham. Men alle dem som tok imot ham, dem gav Han rett til � bli Guds barn, dem som tror p� hans navn (Joh. l. 1 l- 12). I f�lge kristen teologi er derfor Guds folk internasjonalt og bygger p� troen p� Jesus.
Tidligere hadde Jesus sagt til j�dene: "for tror' I ikke det er meg (Messias). da skal I d� I eders synder (Joh. 8,24). Videre sa ham til dem: "Var Gud eders far, da elsket I meg.... I har djevelen til far, og I vil gj�re eders fars lyster" (Joh. 8,42-44). Hva forteller vi dem I dag? I henhold til Bibelen er Jesu disipler de sannej�der og kirken det ekte Israel. Ford�mmer ikke Jesus hebreerne som falske j�der og synagogen som satans hus? (Joh. �p. 2,9-3,9). Dette er grunnen til at Paulus sier: "Men h�rer I Kristus til, da er I jo Abrahams �tt (Gal. 3,29). Han inviterte derfor j�dene til � "omvende seg" ved troen p� Jesus, for derved � bli medlemmer av Guds folk (Rom 1 1,23). Det er derfor Ikke tale om � forkaste j�dene som mennesker, men Israel som stat. J�dene er tvert imot invitert til � tre inn I Jesu hjord for � bli en del av Guds universelle folk! Kristen nestekj�rlighet forbyr oss � la dem begraves i sine egne feil ved � oppmun- tre dem til � tro at de er Guds utvalgte folk, tilbake I det lovede land. For vi m� for- st� at j�dene, som fremdeles benekter at Jesus er Messias, b�rer i seg Antikrists s�reg- ne karakter. Som forkynt av Johannes: "Hvem er l�gneren uten den som nekter at Jesus er Kristus? Dette er Antikristen (1 Joh. 2,22). Kristne og muslimer anerkjenner Jesus som Messias. Vi finner ogs� tilhengere av Jesus i buddhismen og hinduismen. Gandhi snakket ofte om sin beundring for ham og om sin skuffelse over kristne: "Gi meg Jesus Kristus, og behold de kristne for dere selv!" Johannes profeti om Antikrist kan ikke ha gyldighet for dem som tror at Jesus er Herren, men derimot for dem som fornekter hans messianisme. Antikrists s�regne karakter kan bare finnes hos j�dene, som bent frem fornekter Jesus, og som venter p� en annen Messias, nemlig Antikrist. Vi m� ikke bli forbauset over denne radikale forandringen i j�denes skjebne, og la oss huske hva Jesus sa da en romerske offiser uttrykte sin tro p� ham: "Mange skal komme fra �st og vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelens rike: men rikets barn (Israel) skal kastes ut i m�rket .... (Matt. 8,11-:12). Begrepet "det utvalgte folk" ble derfor, med Jesu komme, forandret fra � gjelde et fanatisk stammefolk til � bli en internasjonal realitet. I teksten ovenfor ford�mmer Jesus "rikets barn" (Israel) fordi de vil forst� judaismen p� en politisk og rasistisk m�te. Dette er �rsaken til at Jesus nektet � bli konge i en j�disk, politisk stat: "Mitt rike er ikke av denne verden", sa han. Mange j�der anklager ham fremdeles fordi han ikke ville lede den sionistiske bevegelse mot romerne. De mener at hvis han hadde v�rt en "god j�de" ville han "forst�tt og hatt medlidenhet med de j�diske menn, kvinner og barn som hadde gitt ham sin tillit p� grunn av hans overnaturlige krefter". De h�pet, akkurat som Judas lskariot, at han ville bruke disse kreftene til � tjene Israels politiske konged�mme, herav deres skuffelse og sorg. Johannes forteller oss hva som skjedde etter underet med de 5000 som ble mettet i �rkenen: Da Jesus skj�nte at de ville komme og ta ham med makt for � gj�re ham til konge, gikk han fra dem og opp i fjellet, han selv alene (Joh. 6,15). Motsetningen mellom Guds rike og Israels rike er tydelig i Jesu tale, der han anklager s�nnene av det sionistiske rike ved � d�mme dem til � kastes "ut i det ytterste m�rke" (Matt. 8,12). En av sidene ved konflikten er rikets universalitet. For Jesus betyr universaliteten alle troende menneskers inntreden i Guds rike, uavhengig av deres rase eller spr�k. Men for j�dene betyr det at de er f�rsterangs borgere, og at de er forbeholdt universelle privilegier. Allerede hundrevis av �r f�r Kristus hadde profetene utvidet utvelgelsen til � gjelde folk av alle raser. Gud talte gjennom Esaias 800 �r f.Kr., og sa:...... "den tid konmer da jeg samler alle folk og tungem�l..... ogs� av dem vil jeg ta meg nogen til prester, til levitter, sier Herren" (EsaJas 66, 18-21). Dette valget av religi�se prester blant ikke-j�diske nasjoner er et ubestridelig bevis p� ektheten av Jesu Kristi universelle presteskap. Hvilken konklusjon kan vi trekke? Paulus svarer:"Hvorledes alts�?" Det som Israel attr�r det har det ikke n�dd; men de utvalgte har n�dd det (Rom. 11,7). Med de utvalgte menes Jesu disipler.

ISRAEL: ET TEGN I TIDEN

Siden j�dene som er samlet i Palestina fra alle kanter av verden ikke er Guds folk tilbake i sitt lovede land, hva er da den profetiske mening med gjenopprettelsen av en israelsk stat? Det er "et tegn i tiden." I religi�se kretser er det ofte snakk om "tegnene i tiden", uten at det er presisert hvilke tider som menes med uttrykket "tidenes ende". Jesus talte om disse tidene ved � si: "Jerusalem skal ligge nedtr�dt av hedninger, inntil hedningenes tid er til ende (Luk.21,24). Tidene det er snakk om er derfor tidenes ende for hedningene, og Israel er et tegn p� slutten av den tid som er utm�lt for dem. Etter at Jesus kom ned til jorden er de hedninger, som benekter at Jesus er Messias. Denne fornektelsen gj�r dem til et symbol p� hedenskapet i alle dets aspekter. Dette er Antikrist. Da j�dene forb�d apostlene � snakke om Jesus, ba apostlene til Gud ved � si: "....... ja i sannhet, i denne byen samlet de seg mot din hellige tjener Jesus, som du salvet, b�de Herodes og Pontius Pilatus med hedningene og Israels folk (Ap.gj. 4,27). Ordet "mot" avsl�rer det Antikrist-sinnelag som bor i Israels folk. Dette sinnelaget var aktivt allerede f�r opprettelsen av en j�disk stat. Dette er �rsaken til at Johannes sier at Antikrist skulle komme i fremtiden (den j�diske stat), men at Antikrists �nd, som er fornektelsen av Jesus, allerede var i verden p� hans tid, i j�dene som motarbeidet Kristi apostler og hver �nd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud, og dette er Antikristens �nd, som de har h�rt kommer, og den er allerede nu i verden (1 Joh. 4,3). Dette er, i f�lge Paulus, den "lovl�shetens hemmelighet som alt er virksom, og som skulle manifestere seg med styrke ved Antikrists tilsynekomst, han som Paulus kaller "fortapelsens s�nn" (2 Tess. 2,17). Ved tidenes ende vil det �penbares for hedningene at Anttikrist vil vise seg "og gj�re store tegn og under", slik somJesus sa: "s� at endog de utvalgte skulle f�res vill om det var mulig" (Matt. 24,24). J�dene vil ha oss til � tro at Israels gjenoppstandelse er et "stort tegn" og en oppfyllelse av profetiene i det Gamle Testamente. Men vi vet at profetiene som de trekker frem handler om j�denes tilbakekomst fra eksilet i Babylonia i det sjette �rhundre f.Kr. VI m� ikke la oss bedra p� dette punkt. For nettopp n� er tiden inne til � forst� profetiene i Det Nye Testamente ang�ende slutten av hedningenes tid, f�r Jesu tilbakekomst. Vi vil oppdage hvem disse hedningene er. Jesus sa om denne tiden: "N�r I da ser �deleggelsens vederstyggelighet, som profeten Daniel har talt om, st� p� hellig grunn (Matt. 24,15). Johannes taler p� den annen side om Antikrists gjenopptreden. (Joh. �p. 17,8). Dette vil hende i de "helliges leir". eller det hellige land, Palestina, og s�rskilt i den "elskede by", hvor det if�lge Johannnes �penbaring er Satan, og ikke Gud. som skal samle Antikrists tilhengere fra alle verdens kanter til kamp, ikke for � skape fred (Joh.�p. 20,7-9).
Gjenopprettelsen av staten Israel, hvis borgere kommer "fra verdens fire hj�rner til det hellige land", er et tegn p� de apokalyptiske tider. Dets n�rv�r gir forvarsler om den forkynte Antikrists komme. N� er tiden inne til � forst� Johannes g�te: "Her er visdommen. Den som har forstand, kan regne ut dyrets talll For det er et menneskes tall (Joh.�p. 13,18). Dette er Antikrist.

DEN KRISTNES HOLDNING

Hva m� s� bli den kristnes holdning overfor den n�v�rende israelske stat? Tiden for meditasjon er kommet, for dermed � kunne bruke disse ord som av �penbaringenes bok er rettet til dem som fremdeles vil v�re Jesu vitner: "Og de sier til meg: Du skal atter sp� om mange folk og �tter og tunger og, konger " (Joh. 10,11). N�r Gud i v�re apokalyptiske tider har sendt en befaling til sine apostler, hvor han igjen ber dem om � profetere imot hans fiender, s� er det fordi de fleste apostlene er bedratt av Antikrist, som de ikke gjenkjenner. Istedenfor � true ham har de etablert gode forbindelser med ham. Johannes �penbaring minner dem derfor om deres plikter som apostler og Jesu vitner: Etter � ha tiet stille, m� de igjen b�re vitnesbyrd og tale imot Kristi fiende: Israel. Da Kristus kom ble han ikke mottatt av sitt folk. "Hans eget folk" tar i dag imot Antikrist.... Ingen kristne kan anerkjenne legitimiteten av en Israelsk stat i Palestina uten � fornekte seg selv som kristne, for ved � gj�re det, innr�mmer de samtidig at Kirken ikke er det sanne Israel og at Jesus ikke er Messias.

Jesus sa: "Ingen kan tjene to herrer." Vi kan ikke tjene Jesus Kristus og Israel p� samme tid. Vi kan ikke beholde v�rt vitnesbyrd om Jesu Kristi sanne messianisme uten � ford�mme Israels falske messianisme. Dette vet j�dene. I en s� viktig sak er taushet og n�ytralitet et tegn p� lunkenhet: "Jeg vet om dine gjerninger, at du hverken er kald eller varm, gid du var kald eller varmt! Derfor, da du er lunken, vil jeg utspy deg av min munn" (Joh.�p. 3,15). Det m� derfor gj�res et valg, og vi skal bli d�mt i samsvar med v�re gjerninger. Det er ikke ved � anerkjenne Israel at en kristen forblir sitt vitnesbyrd tro, men ved � innby j�dene til � anerkjenne Jesus.

Av
ALFRED OLSEN